Motstanden mot digitale ID-kort er massiv – per nå har over 2,8 millioner briter signert et opprop mot Starmer-regjeringens forslag. Digital ID er svaret på den ulovlige innvandringen, sier Keir Starmer, men britene lar seg ikke lure. De vil ikke ha et samfunn der stadig mer overvåkning og personlig ufrihet råder.
For noen dager siden ble det klart at Labour-regjeringen vil innføre obligatoriske ID-kort for alle som ønsker å jobbe i Storbritannia. Dette kortet, kalt «Brit Card,» skal være gratis og obligatorisk for alle som vil bo og jobbe i Storbritannia for at arbeidsgivere og utleiere «umiddelbart» skal kunne verifisere folks identitet med en «gratis verifiserings-app,» ifølge Labours nettsider. Og grunnen til at det innføres? Den ulovlige, eller «uregulerte», som Labour sier, innvandringen. Innvandring er den saken som opptar flest briter – nesten halvparten (48 prosent) oppgir det som den viktigste saken i en meningsmåling for Ipsos i august.
Labour-regjeringen, som allerede da den ble valgt ikke hadde mer enn 33 prosent av elektoratet bak seg, er nå den minst populære i manns minne. Keir Starmer er den minst populære statsministeren Storbritannia har sett, og støtten hans har rast til 13 prosent det siste året. Dette forslaget ser ikke ut til å bidra til økt støtte, snarere tvert imot. Hele 2,8 millioner har så langt signert et opprop mot digital ID. Om ordningen blir innført, har Reform UK lovet å fjerne den igjen som noe av det første de gjør.
Digital ID er ingen ny idé. Tidligere Labour-statsminister Tony Blair har frontet ideen med jevne mellomrom. Under Covid-pandemien relanserte han digital ID som en måte å kunne skjelne mellom vaksinerte og ikke-vaksinerte. Nå argumenterer Labour for at kortet skal kunne forhindre at illegale immigranter jobber – selv om Storbritannia allerede har National Insurance-numre som arbeidsgivere må kreve for å ansette noen. Problemet med svart arbeid, der ulovlige innvandrere er overrepresentert, er påtakelig, særlig i bransjer som mat-levering. Reform UK mener hele femti prosent av alle som jobber i Uber Eats, Deliveroo og Just Eat, de største mat-leveringsfirmaene, er udokumenterte innvandrere som bor på migranthoteller rundt om i Storbritannia. Selv etter at regjeringen har bedt firmaene om å ordne opp, er problemet langt fra løst. Spørsmålet er om digitale ID-kort vil løse problemet – for dem som vil jukse, finnes det som regel måter å sno seg unna på. Og hvorfor skal lovlydige briter bli pålagt et identifikasjonssystem kun fordi regjeringen ikke makter å stanse den ulovlige innvandringen? Misbruk av personlige data, hacking av terrorister eller landets fiender, og selvsagt skyhøye kostnader ved utvikling og implementering – det er mange argumenter imot.
Storebror ser deg
For varsellampene ved et digitalt ID-kort er mange. Som Silkie Carlo i Big Brother Watch påpeker, er digital ID en unnskylding for å innføre mer statlig overvåkning og innskrenke individuelle rettigheter. Starmer behandler befolkningen som idioter, sier hun. Hun nevner også at potensialet for (mis)bruk av digital ID er omfattende, og at regjeringen selv innrømmer at de vil bruke det til mer enn å forsøke å begrense den ulovlige innvandringen, men at de ikke vil skremme befolkningen ved å si det høyt – men en minister i regjeringen glemte seg og sa at de nødig ville skremme befolkningen ved å offentliggjøre hvordan de vil ta digital ID i bruk:
https://www.instagram.com/reel/DPgLVPzihbE/
«Storebror ser deg» er en realitet som uansett nærmer seg i sin totalitet i dagens Storbritannia, med eller uten digital ID. Landet er på topp når det gjelder CCTV-kameraer og har flere kameraer per innbygger enn noe annet land bortsett fra Kina – om lag 6 millioner kameraer. Det er også planer om å rulle ut flere kameraer med ansiktsgjenkjenning, og noen byer benytter seg allerede av slike. Politiet i flere storbyer har også kjøretøy med slike kameraer i bruk. Kemi Badenoch, leder for Det konservative parti, mener at ansiktsgjenkjenning skal brukes istedenfor digitale ID-kort. Når man har tillatt å la seg befolke med mennesker som ikke respekterer lov og orden, virker det fornuftig at vi må innføre samfunn der individuelle friheter må vike for å trygge samfunnet.
Om den nye teknologien kun blir brukt til å fange kriminelle og luke ut ulovlige innvandrere, ville alt vært såre vel. Problemet er at myndighetene igjen og igjen viser at overvåkning også fører til at vanlige mennesker blir plassert bak lås og slå. Overvåkningen av internett, for eksempel, fører til at 30 mennesker daglig får politiet på døren for ting de har sagt på sosiale medier, og flere får lengre fengselsstraffer enn voldskriminelle. «Feil» meninger er farligere enn faktisk vold, ifølge det todelte rettssystemet – de som protesterte utenfor migranthotellet i Epping, fikk lengre straffer enn asylanten som overfalt en 14-åring. Under et slikt system betyr økt makt til styresmaktene tyranni for vanlige innbyggere, mens anarkiet blant de kriminelle får lov til å slå rot, et tema jeg skrev om her:
Som The Spectator skriver på lederplass:
«Statsministerens plan om å påtvinge et digitalt ID-system på briter er illiberalt, ugjennomførbart, unødvendig, ideologisk på ville veier og kontraproduktivt. Argumentert ut fra grunnleggende prinsipper er enhver form for ID-kort imot essensen av hva det vil si å være en britisk statsborger. Frihet ligger ved hjertet av vår identitet. Å være britisk er å være fri til å handle, snakke, assosiere og gjøre avtaler uten å måtte få statens tillatelse eller godkjennelse. Dette er roten av våre Common Law-tradisjoner.»
En nasjonal database over alle mennesker vil føre til at mennesker blir behandlet som fe, ikke mennesker, og å være britisk vil si å finne dette totalt ukjent, skriver magasinet.
Her i Norge har utviklingen kommet lenger, og de aller fleste personer over 16 år har BankID. Debatten er om ikke død, så i allfall lagt på is, og selv om det ikke er obligatorisk å inneha BankID, vil nok dagliglivet bli vanskelig uten. I praksis har derfor Norge et obligtatorisk, digitalt ID-system. BankID er også involvert i utviklingen av digitale ID-kort i Storbritannia, og gir råd om hvordan implementere det der borte. Nordmenn ser ut til å ha akseptert utviklingen, men kanskje er ikke den historiske bevisstheten like sterk her? «Papers, please» er en kjent frase som spiller på hvordan livet er i en politistat, når du er påkrevd å legitimere deg hvor som helst og når som helst av overmakten. Allerede i 2009 brukte den da konservative lederen David Cameron uttrykket i Parlamentet under en debatt om ID-kort, da han etterapet en Nazi-offiser med tysk aksent og sa: «Where are your papers?»
I 2025 er denne vitsen dessverre ikke så langt unna virkeligheten.

