Ifølge en naboklage brukes et islamsk forsamlingslokale på Tøyen i Oslo til moské med bønn hele døgnet, uten tillatelse fra kommunen. Det klages også på videoovervåkning av gaten utenfor.

Det er brorskaps-moskeen Rabita som har leid seg inn i et lokale i Sørligata i bydel Gamle Oslo mens de bygger ny moské i Calmeyers gate. Med bønnemøter «til alle døgnets tider», ifølge klagen, er det blitt mye trafikk for naboene som har leiligheter kloss innpå – på begge sider av den smale gaten.

Et overvåkingskamera som er satt opp på utsiden av bygget skaper uro fordi naboene antar at det er på grunn av sikkerhetssituasjonen.

– Vi som bor her synes dette er urovekkende, heter det i klagen.

Flere norske og ikke fullt så norske terrorister har hatt tilknytning til Rabita, som også har fått kritikk for å arrangere møter med utenlandske hatpredikanter. Zaniar Matapour og Anders Cameroon Østensvig Dale gikk begge i moskeen før de gjennomførte terroraksjoner i henholdsvis Oslo og Irak. Flere av de andre jihadistene som reiste til Syria og Irak for å verve seg for den islamske staten (IS) var tilknyttet moskeen.

Overvåkingskameraet kan mistenkes for å fange opp forbipasserende på fortauet og gaten som går forbi, noe som ifølge Datatilsynet er ulovlig.

– Virksomheter skal som hovedregel bare overvåke innenfor egen eiendom. Det kan være greit å overvåke rett ved inngangen, så fremt kameraet ikke fanger opp forbipasserende, naboer eller andre utenforstående personer, opplyser juridisk seniorrådgiver Marte Skaslien.

Hun henviser til at personer som mener seg utsatt for personvernbrudd kan sende klage eller et anonymt tips til Datatilsynet.

– Vi vurderer hver enkelt sak, og kan også føre tilsyn etter en konkret vurdering, sier Skaslien.

Plan- og bygningsetaten i Oslo har fremdeles ikke opprettet sak i datasystemet sitt, selv om det har gått fire måneder siden klagen ble registrert mottatt.

Etaten opplyser at denne typen tilsynssaker kontinuerlig må prioriteres lavere enn andre mer presserende oppgaver og at sakene hoper seg opp.

– Ikke meldt bruksendring

Det er foreningen Tawfiiq Islamsk Senter som er eier av forsamlingslokalet i Sørligata 8a. Tawfiiq er det nest største islamske trossamfunnet i landet med 10,65 millioner skattekroner i statsstøtte i 2024. De driver to moskeer i Oslo.

I 2020 fikk organisasjonen innvilget bruksendring i Sørligata fra forretning til aktivitetslokale. Naboklagen ble utløst av at Rabita kom inn som leietagere i mars i år og etablerte en moské.

– Så vidt jeg forstår skal det da søkes om bruksendring av lokalet fra aktivitetslokale til trossamfunn. Dette er ikke gjort. Det medfører mye biltrafikk i gaten vår til alle døgnets tider da de har bønner hele døgnet, heter det i klagen.

Plan- og bygningsetaten oppfordres av klagerne til å undersøke forholdene nærmere.

Den nye moskeen som skal bygges på Rabitas gamle tomt i Calmeyers gate 8 i Oslo, i samme gate som Jødisk Museum. (Ill.:Håvard Fagernes, HLF Arkitekter.)

Document har kontaktet Tawfiiq Islamsk Senter for samtidig imøtegåelse av påstandene i klagen, men foreløpig ikke mottatt svar.

Tar avstand

Naboen som har signert klagen til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, vil ikke utdype overfor Document.

– Jeg vil ikke gi noen ytterligere kommentar. Jeg tar sterkt avstand fra det document.no står for. Vennligst ikke kontakt meg igjen, verken privat eller på jobb, svarer kvinnen på e-post.

Document tok kontakt blant annet for å dobbeltsjekke opplysninger om gateadressen. Vi presiserte at vi ikke ønsket å identifisere hverken kvinnen eller sameiet hun bor i.

Rabita-moskeen, som har mottatt minst 23 millioner kroner i statsstøtte mellom 2020 og 2024, har også tidligere vært i søkelyset for ulovlig bruk av lokaler og andre regelbrudd. Det har blant annet vært regnskapsrot, manglende brannsikring og ulovlig moskédrift.

Plan- og bygningsetaten ga i 2018 moskeen tvangsmulkt og påbud om å stenge dørene. Men da etaten kom på uanmeldt besøk året etter, var det fortsatt full drift og forbundet måtte betale 45.000 kroner i tvangsmulkt på toppen av de 30.000 fra tidligere.

Rabita er en av landets største moskeer med nær 4000 medlemmer, noe som utløste statsstøtte på 5.967.544 kroner i fjor, ifølge Statsforvalteren.

Porteføljen på minst 13 eiendommer som Rabita eier hadde ifølge Nettavisen en innkjøpspris på 60 millioner kroner og er finansiert med penger fra blant annet Kuwait og Qatar.

Moskeen får millionbeløp selv med 5,7 mill. på konto: – Tror mange stusser