Man må jo spørre seg: Er det smil til det skjulte kamera? Finansminister Jens Stoltenberg, en mann som er født med sølvskje i munnen og som aldri har opplevd en økonomisk krise i sitt eget liv, står på et folkemøte på Gjøvik og forteller oss alle at «jo da, det går an å bli rik i Norge».

Mens folk flest sliter med å betale strømregningen og har opplevd at matvareprisene skyter i været, ja, da kommer millionæren fra Ap med sitt naive og arrogante budskap.

For en hån mot folk flest!

Stoltenberg, med sin politisk korrekte tilnærming, vil at vi skal slutte å klage. Han mener at høyresiden «snakker ned norsk økonomi». Men det er jo ikke høyresiden som snakker ned økonomien, det er Arbeiderpartiets politikk som har ført til en katastrofe for norske husholdninger og bedrifter. Det er deres skyhøye skatter, deres byråkrati og deres klimapolitikk som kveler vekst og initiativ.

Høyresiden peker bare på problemene Ap har skapt.

Og så har vi Stoltenbergs latterlige «bevis» på at den norske økonomien er fantastisk. Vi har visstnok «flere dollarmilliardærer per innbygger enn mange andre land». Ja vel? Så fordi et lite knippe mennesker har en astronomisk formue, betyr det at alt er bra i Norge?

For en absurd logikk! For folk flest, dem som jobber på gulvet, dem som strever med å få endene til å møtes – for dem betyr en milliardær mer eller mindre ingenting. Tvert imot er de en påminnelse om et stadig økende klasseskille.

Stoltenberg ønsker et «bredt skatteforlik». Men hva er det han egentlig vil? Jo, han vil ha en politisk kommisjon som han selv kan styre, som skal lage en «rettferdig» skatt som passer inn i Ap’s ideologiske rammeverk. FrPs Sylvi Listhaug og Høyres Erna Solberg gjorde helt rett i å avvise dette.

For man kan ikke delta i en debatt som er rigget fra start.

Nei, Jens Stoltenberg. Dine forsøk på å forsvare den norske økonomiens elendighet med statistikk over de superrike, er ikke bare pinlig, slikt er en skandale i seg selv. Kanskje du heller skulle snakke med folk på gata, folk som har problemer med å betale regninger, og ikke med dem som har nok penger til å betale deg for å holde foredrag.

For det går kanskje an å bli rik i Norge, men det er ikke takket være din politikk.

La oss ikke glemme hva som skjedde i Norge under de periodene da Jens Stoltenberg var statsminister.

Stoltenberg raser mot nullskatte­ytere: Selv har han håvet inn 37,2 mill. skattefritt

Her er noen eksempler på økonomiske utfordringer under Stoltenbergs regjeringer:

Offentlig pengebruk og byråkrati

Under Stoltenbergs andre periode (2005–2013) vokste offentlige utgifter betydelig, delvis på grunn av høye oljeinntekter. NHO kritiserte i 2013 at offentlig sektor vokste raskere enn privat sektor, noe som skapte press på økonomien. Eksempel: Nav-reformen (2006–2011) skulle effektivisere, men førte til økte kostnader og kritikk for byråkratisk kaos, med lange saksbehandlingstider, ifølge Aftenposten.

Manglende diversifisering av økonomien

Stoltenbergs regjering ble kritisert for å lene seg for tungt på oljeinntekter uten å diversifisere økonomien. Dagens Næringsliv rapporterte i 2013 at Norge var sårbar for oljeprisfall, noe som ble tydelig etter 2014.

Høy skattebyrde for næringslivet

Stoltenbergs skattepolitikk økte byrden på næringslivet, spesielt små og mellomstore bedrifter. Næringslivets Hovedorganisasjon meldte i 2012 om klager fra bedrifter over høye skatter og avgifter, som hemmet konkurransekraft. Formuesskatten ble beholdt på høyt nivå, noe som rammet bedriftseiere, ifølge E24.

Boligprisvekst og gjeldsvekst

Under Stoltenberg eskalerte boligprisene, spesielt i Oslo, uten tilstrekkelige tiltak for å bremse veksten. Finansdepartementet advarte i 2013 om økende husholdningsgjeld, drevet av lave renter og manglende boligbygging. Mangelen på nye boliger forsterket prispresset, noe som rammet unge kjøpere, ifølge Dagens Næringsliv.

Av dette kan man slutte at om man ønsker å bli rik i Norge, så bør man definitivt stemme på noe annet enn Arbeiderpartiet. Ja, jeg vil vel gå så langt som å si at om man ikke ønsker en fullstendig kollaps, hvor en ukontrollert innvandring, stadige nedleggelser av skoler, sykehus og andre viktige offentlige instanser, og ikke minst, et stadig økende skatte- og avgiftstrykk, kombinert med stadig økende matvarepriser, mens lønningene ikke henger med, ja, da bør man holde seg langt unna det partiet som liker å profilere seg som «vanlige» folks parti.