Nok en gang har Bodø/Glimt sjansen til å kvalifisere seg til Champions League. Motstander var Sturm Graz fra Østerrike.
Siden jeg er født i Bodø, så er Glimt mitt naturlige norske favorittlag.
Mye stopå spill. Deltagelse i den ypperste europeiske turneringen vil sikre Glimt nesten 350 millioner kroner. Dette kommer godt med, nå som Glimt planlegger å bygge en ny stadion til den nette sum av én milliard kroner. Men nervene så ikke ut til å plage de gule.
Ingen norske lag har deltatt i Champions League på 18 år, og håpet var at Glimt kunne bryte denne barrieren.
Riktignok rotet de litt i forsvaret helt i starten, noe som ga Graz en god sjanse. Men Glimt-keeperen Nikita Haikin avverget mesterlig.
Så scorer Kasper Høgh etter rundt syv minutter. Dansken Høgh er i storform, og var allerede på forskudd spådd som en avgjørende faktor i denne kampen.
Før det har gått ti minutter leder Glimt 2-0 etter scoring av Bjørtuft. Graz får til et skudd i tverrliggeren etter et kvarter, et lite skremmeskudd. Glimt er best, men Graz skaper noen muligheter.
Etter 24 minutter øker Ulrik Saltnes ledelsen til 3-0, etter fantastisk spill av Glimt.
– For en drøm av en åpning av denne kampen, og Bodø/Glimt er på full fart inn i Champions League, sier en entusastisk Jesper Mathisen, som er kommentator på TV2.
Resten av første omgang dør litt ut, jeg mener Glimt burde være bedre til å utnytte et positivt momentum som utspiller seg på banen. Men det blir lite action resten av omgangen.
Andre omgang
Så scorer Høgh rett etter pause, men det vinkes offside. Situasjonen sjekkes på VAR, og målet blir annulert. Godt spill av Glimt.
Men etter 53 minutter går Glimt opp til 4-0! Målscorer er Håkon Evjen. Champions League virker sikret for mitt lag. – Dette nærmer seg tidenes kveld på Aspmyra, sier kommentator Mathisen.
Så blir spikeren slått solid inn i kista, da Jens Petter Hauge sørger for at Graz scorer selvmål i det 79. minutt. Ingenting kan hindre at Glimt sørger for norsk deltagelse i Champions League, etter 18 mørke år.
For rundt 30 år siden fikk jeg oppleve eventyret til Rosenborg i Champions League, jeg var på de fleste kampene i de årene, det var fantastiske opplevelser. Nå er det på tide å bestille en flybillett til mitt fødested Bodø i høst, hvor jeg fortsatt har nære slektninger som sikkert tåler et besøk.
Tenk at det i høst er 50 år siden jeg var tilstede på Ullevaal og så Glimt vinne cupfinalen i 1975 mot Vard, etter scoringer av Sturla Solhaug og Arne Hanssen. Jeg var på kampen med min mor, hun var en elendig følgesvenn, og var mest interessert i at jeg skulle synge Bodø/Glimt, superlag enn å gjøre det jeg var interessert i: å følge med på det som skjedde på banen.
Min mor skjønte aldri fotball og ble etter hvert nektet av meg å være tilskuer når jeg selv spilte. Hun gikk glipp av finaler i både NM og Norway Cup av den grunn. Men resten av morsrollen leverte hun godt på, bare jeg slapp å se henne på sidelinjen.
Desverre er min mor ikke blant oss lenger, for hun, som er født i Bodø som meg, hadde også satt stor pris på Bodø/Glimts fantastiske prestasjoner de siste årene, som vel toppet seg i kveld.
Returoppgjøret kommende tirsdag blir kun et paradeløp for Glimt. Høsten ser plutselig lysere ut!
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.


