Anti-Trump-mediene har messet seg inn i en tilstand hvor de ikke lenger har kontakt med virkeligheten. Mønsteret er det samme: En vegring mot å ta inn over seg informasjon som bryter med deres ideologiske standpunkt. Hvis da hatobjektet viser seg å ha helt andre kvaliteter enn de påståtte, blir avstanden mellom virkelighet og flimmer uoverstigelig.

Vesten har aldri sett noe som ligner kampanjen mot Trump. Den har nå pågått i ti år og har ført til svekket sinnstilstand for mediene. Aftenposten er nærliggende, men Financial Times og New York Times er av samme ulla. Tanken på at Trump er kapabel og kan komme til å lykkes, er uutholdelig. Derfor sables han ned på forhånd.

Det alvorlige er at konsekvensene av deres holdninger og tanker er tredje verdenskrig.

Trump er dum, uforutsigbar og skaper kaos, har vært deres gjennomgangsmelodi helt siden valgkampen i 2016. Der andre ser et meget kompetent team i hans andre periode, mener liberale medier at Trump ikke har noen eksperter rundt seg som kan sette ham på rett kurs.

Substack-signaturen amuse har en analyse av ekspertene som Financial Times savner rundt Trump: Det var de som ekspanderte NATO helt opp til Russlands fjæresteiner og samtidig reagerte unnfallende da Putin invaderte Georgia og tok Krim. Det var denne blanding av ekspansjon og appeasement som la grunnlaget for Putins invasjon av Ukraina. Det katastrofale tiltbaketoget fra Afghanistan overbeviste Putin om at han hadde fri bane.

Mediene later fortsatt som om det er Trump som er den store appeaser, når det i virkeligheten er dem selv. Trump har bevist flere ganger at han ikke viker tilbake for å bruke våpenmakt: Han fyrte av 56 Tomahawk mot Assad, han drepte hundrevis av russiske leiesoldater i Syria, og han slo ut Irans atomvåpenprogram. Mediene velger aktivt eller ubevisst ikke å se realitetene. De forholder seg til en skinnvirkelighet de selv har konstruert.

Dét skaper det vakuum der Trump kan gå fra seier til seier. Mediene skriker at han kun er ute etter en fredspris. I virkeligheten er de nå medhjelpere til hans suksess. De tilbyr ingen rell motstand eller alternative løsninger. Kun propaganda.

Eliten er blitt et brorskap hvor du må fremlegge bevis på at du mener Trump er utilregnelig og farlig for verdensfreden og stabiliteten. Marius Reitan blir fremstilt som tidligere venn av Trump som nå på Arendalsuka tok avstand.

– Det er ingen vinnere i en handelskrig, men ironisk nok er USA den største taperen, sier Magnus Reitan (50), sjef for Reitan Kapital og en av arvingene til dagligvarekjeden Rema 1000, til publikumet på hans eget arrangement i Arendal.

Reitan forteller at hver eneste økonomiske analyse han har lest om temaet, konkluderer med det samme: Det er USA som vil tape mest på innføringen av nye tollsatser.

https://www.dn.no/handel/rema-arving-mener-investorer-velger-bort-usa-pa-grunn-av-trump/2-1-1856999

Den norske eliten utmerker seg ved sin anti-amerikanske linje, for det er Trump som definerer det nye Amerika. Jo flere suksesser, jo sterkere står han i befolkningen.

Arendalsuka definerer seg selv gjennom å invitere den ubetydelige tidligere talsmann i første periode, Anthony Scarramuci, til Arendal. Ingen i USA hører på Scarramuci lenger. Han er en has-been. En nobody. Er det dit også Norge er på vei?

Tidligere har man invitert Tony Podesta, Hillarys valgkampstrateg i 2016. Norge velger personer som er kompromittert i amerikansk offentlighet, men norske medier ignorerer hva som kommer frem. For dem er Russia collusion et fremmedord. De lever som om Hillary vant valget.

Norsk elite mobiliserer mot Trump, både i handelspolitikk, Gaza og Russland. Nå lekker også medarbeidere av Stoltenberg til DN:

Ut av det blå – mens Stoltenberg sto midt på gaten – ringte telefonen. Det var ingen ringere enn USAs president Donald Trump i andre enden, forteller kilder til DN. Presidenten ringte selv fra Det ovale kontor.

Samtalen fant sted i slutten av juli, dager før Trump slo på tråden til statsminister Jonas Gahr Støre.

Ifølge DNs opplysninger handlet samtalen om tollen USA skulle innføre på norske varer, men ikke bare dét.

Trump tok også opp Nobels fredspris i samtalen med Stoltenberg.

https://www.dn.no/politikk/fredsprisen/nobelprisen/jens-stoltenberg/kilder-til-dn-trump-tok-opp-nobelpris-i-tolltelefon-med-stoltenberg/2-1-1857308

Norske medier driter ut Trump og presenterer ham som selvopptatt og dum. Dette har de holdt på med så lenge at det har gått dem i blodet. Han er en dum diktator som ønsker seg medaljer. Norsk elite er som de tyske diplomatene som satt ringside i FN og lo av Trump da han advarte dem mot å bli avhengige av russisk gass. De avslørte at de så ned på ham.

Trump er i ferd med å vinne kampen om amerikanernes hjerte. Norge identifiserer seg med de amerikanerne som er fulle av hat og bitterhet. På et eller annet tidspunkt vil det gå opp for amerikanerne at nordmenn er bortskjemte rikinger. Oljefondet har gått til hodet på dem. De tror de kan tillate seg hva som helst: kurtisere Hamas og sparke Trump på skinnleggen.

Aftepostens leder oppsummerer det oppblåste selvbildet.

Under toppmøtet i Alaska ligger Ukrainas skjebne i hendene til en kynisk imperialist, Russlands president Vladimir Putin, og tidenes trolig mest lettlurte president i USA, Donald Trump.

Situasjonen blir ikke bedre av at Trump etter alt å dømme er besatt av tanken på å få Nobels fredspris. Drømmen kan få ham til å gi de villeste konsesjoner på Ukrainas vegne for å få slutt på krigen.

Europeere har lang tradisjon for å se ned på amerikanere som overfladiske og ignorante. Det er lenge siden dette korresponderte med realitetene. Europa synker, og USA under Trump stiger. Europeerne har ikke fått dette med seg.

Når de gjør dette i sammenheng med en krig som har kostet over en milllion drepte og sårede, røper det en realitetsbrist som er farlig.

Dessverre er dette ingen satire, men et plausibelt «worst case». Det er ikke for ingenting at diverse statsledere prøver å blidgjøre Trump ved å nominere ham til fredsprisen. Selv har han heller ikke lagt skjul på ønsket.

En annen fare er at Putin vil prøve å bestikke Trump. Meldinger tyder på at de to også skal diskutere handel.

Problemet er ikke at Trump prøver å få stanset krigen. Isolert sett fortjener han ros for å prøve å finne løsninger som kan stanse blodbadet. Problemet er at våpenhvilen han prøver å få til, fort kan ta langt større hensyn til aggressoren Russland enn til offeret Ukraina.

Aftenposten og likesinnede medier har satt oss på en kurs som med ubønnhørlig logikk fører til krig med Russland. Det er nesten ubegripelig at voksne mennesker kan lire av seg slike plattheter og utgi dem som seriøs journalistikk.

Mye Trump har sagt og gjort, tyder på at han beundrer Putin, mens han ser ned på Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Ingenting tyder dessuten på at Trump forstår Putins ambisjoner. Herskeren i Kreml vil ikke være fornøyd med noen biter av Ukraina. Putin begjærer mer land, og han vil endre verdensordenen. Det har han ikke lagt skjul på.

En våpenhvile på russiske betingelser nå vil bli brukt til nye fremstøt snart: Resten av Ukraina. Moldova. De baltiske republikkene.

Faren er at Trump etter møtet gir Zelenskyj et diktat om å gi fra seg landområder, et diktat ukraineren hverken kan eller vil følge.

Hvis Aftenposten og Barth Eide har noen rosende ord om Trump, er det når de oppfatter at han tar deres side og er villig til å sette hardt mot hardt. Det er kun når han følger deres oppskrift, han får ros.

Disse oppfatningene gjelder de toneangivende mainstream-mediene i Vesten. Ser man leflingen med Hamas og krigen mot Trump i sammenheng, virker det som om den liberale eliten er på et dødsritt de ikke klarer å stanse. De er på vei mot ragnarok.

Hvis Trump kan redde oss fra denne eliten, fortjener han mer enn en fredspris.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.