Aftenpostens journalister omskriver historien for å få den til å passe inn i krigen mot Russland og mot Trump. Det er to sider av samme sak. «Veien til Europa» går gjennom krig.

Trump-hatende medier skrev 90 prosent negativt om ham fra han lanserte sitt kandidatur. Nå brukes de samme artiklene som grunnlag for revisjon av historien. Det er hva man kaller en selvrefererende beviskjede og har ingenting med journalistikk å gjøre.

Da den britiske eks-agentens sladderdossier om Trump – bestilt og betalt av Hillary – dannet hovedparten av FBIs søknad om å få overvåke Trump-medarbeideren Carter Page, hadde man behov for flere kilder. Man lekket dossieret til utvalgte journalister. Yahoo news kunne melde at etterretningskilder fortalte at Trump sto i ledtog med Putin. I neste omgang siterte FBI yahoo news. De siterte seg selv.

Aftenpostens Mina Hauge Nærland driver historieskrivning på samme måte. Det markerer et nytt fall for norsk journalistikk: Man skrev bare løgner om Trump i fire år. Nå pågår et oppgjør i en rettssal i Washington DC med renkespillet mot Trump, men norske medier vil ikke dekke den. De fortrekker å omskrive historien som om fem år med løgner var sannhet. Det er et sprang ut i propagandakrigen.

Aftenposten sendte ut et pushvarsel om at Trump nesten klarte å ødelegge Nato. Det pirret min nysgjerrighet. Hvem klarte å skrive noe så tullete?

Sannheten er at Trump ga Europa-allierte et tiltrengt sjokk. Forsvarsminister Robert Gates sa det mest tydelig: Hvordan kan dere forvente at våre barn og barnebarn skal finansiere deres forsvar hvis dere ikke gidder betale for det selv? Trump koblet tariffer og sikkerhetspolitikk på en måte som viste at han mente alvor.

Tidsperspektivet er helt borte fra Aftenpostens historiefortelling: USA har ikke lenger råd til å betale for andres forsvar. Det har heller ikke råd til å betale for andres kriger. De 53 milliarder dollar som er bevilget til Ukraina er penger som USA låner av Kina.

De som tjener på krigen er våpenindustrien og det militærindustrielle kompleks. Aftenposten glemmer å fortelle at haukene ikke er populære i USA. Trump var den første som turde å si at soldatene skulle hjem. Arbeiderklassens barn har blødd nok.

Hauge Nærland er begeistret over at USA nå skal lede krigsinnsatsen i Ukraina:

Gruppen skal skjære gjennom alt byråkrati som sinker prosessene med å levere krigsmateriell, etterretning og overvåking. Krigen skal vinnes.

Sig-Ukraine, som gruppen heter, er laget etter modell av «Warfighter Senior Integration Group», som ble etablert under «krigen mot terror». USA hadde tilsvarende grupper både for krigene i Afghanistan og Irak.

Ingen betenkeligheter eller motforestillinger å spore over at USA går inn i en krig i Europa med Russland som motstander.

Forskjellen var at da leverte Sig-gruppene til USAs egne militære styrker. Nå lager de en supereffektiv beslutningsstruktur til et annet lands krig.

Denne begeistringen for krig er pervers.

Hvordan gikk det med innsatsen i Irak og Afghanistan? Det glemmer Hauge Nærland å ta med. Det ville ikke passet inn. Iran er top dog i Irak og USAs tilbaketrekning fra Afghanistan var en katastrofe. Men Aftenposten har slettet det fra sin memory.

Når Aftenposten skal belegge at Trump «flere ganger truet med å trekke USA ut av Nato» er det med lenk til en artikkel i New York Times. New York Times er ikke lenger en paper of Record, men er blitt et politisk instrument som samarbeider med politi og etterretning.

Men mens New York Times har innrømmet at Hunters laptop ikke er russisk desinformasjon får man ikke vite slike innrømmelser av norske aviser. De satser på at løgnen skal holde helt til mål.

Derfor kan Hauge Nærland nevne Burisma uten å komme inn på Bidens korrupsjon.

Trump krevde også at Ukrainas president skulle etterforske det ukrainske energiselskapet Burisma og Biden-familien for korrupsjon. Han tilbakeholdt økonomisk bistand for å få viljen sin. Forholdet mellom Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, og Trump var mildest talt kjølig.

Virkeligheten eksisterer ikke for norske medier. Det finnes så mye informasjon om Burisma og Biden der ute at dette er pinlig lesning.

Utrolig nok linker Aftenposten til en artikkel i ABCnews som kartlegger Hunters korrupsjon og indirekte også Joes. Har Hauge Nærland lest?

Frank Figliuzzi, the FBI’s former assistant director for counterintelligence, said there is a national security risk when foreign powers like China see an opportunity to get close to someone like Biden. “It’s all about access and influence, and if you can compromise someone with both access and influence, that’s even better,” said Figliuzzi, now an NBC News contributor. “Better still if that target has already compromised himself.”

Hauge Nærland svever på en rosa sky:

Befolkningen er mer samlet om utenrikspolitikk enn de har vært på lenge.

Krigen samler befolkningen på begge sider av Atlanteren. Bare at dette ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Krigen samler et tynt stratum av eliten som i USA kalles Unapartiet. De har minimal støtte. Amerikanerne har fått nok av krig.

Aftenposten har blinket ut opposisjonens talsmenn: De 11 senatorene som stemte mot den siste gigantpakken til Ukraina, og Tucker Carlson.

En av de hardeste kritikerne av den militære hjelpen til Ukraina har vært den ytterliggående talkshow-verten Tucker Carlson. Han mener demokratene lurer USA inn i en ødeleggende atomkrig mot Russland. Dette gjør de som hevn for sin løgnaktige idé om at Russland hjalp Trump til å vinne det forrige valge

Tucker har blitt «ytterliggående».  Men Hauge Nærland vet å trøste oss:

Tucker Carlson har foreløpig ikke særlig støtte for sitt syn på Ukraina i Det republikanske partiet.

Veien tilbake til Europa

a href=» https://www.documentforlag.no/2022/05/21/lesermote-i-stavanger-1-juni-kl-18-00/»>