Norgesdemokratene er vertskap for en stor internasjonal konferanse om remigrasjon, RE-MIG 2025, 16. august. Det har fått den totalitære venstresiden til å gå av hengslene.

Den ekstreme Palestina-aktivisten Sofia Rana (R), den venstreradikale rabulisten Kimon Mario Michelsen Eleftheriou og den aldrende blitzeren Stein Lillevolden synes ikke noe om at remigrasjon og repatriering omsider og langt på overtid settes på dagsordenen.

Rana har på sin X-konto omtalt konferansen som «rein fascisme». Det samme har tidligere voldsdømte Lillevolden. Michelsen Eleftheriou har til og med kommet med drapstrusler. Han er blitt anmeldt. Dersom politiet gjør jobben sin, vil det få et rettslig etterspill.

Det er det langt fra sikkert at politiet vil gjøre. Erfaringen er at hatprat og selv direkte trusler fra innvandringslobbyen og den ekstreme venstresiden tolereres, mens det slås hardt ned på legitim kritikk av innvandringspolitikken og de enorme ulempene den innebærer.

Det store flertall av den norske befolkningen synes imidlertid det er et gode at vi har ytringsfrihet i Norge, og at det må være greit å diskutere både innvandringskrisen og tiltak for å bøte på den. Det store flertallet av befolkningen synes ikke det er greit at det fremsettes drapstrusler.

Ytringsfriheten må gå begge veier. Den kan ikke bare gjelde for sånne som Rana, Eleftheriou og Lillevolden. Den må også gjelde for dem som har et annet syn og ønsker å stoppe og reversere den negative utviklingen.

Det store flertall og den stille majoritet synes nemlig ikke at det er greit at den etnisk norske befolkningen er i ferd med å bli skiftet ut. Det kommer imidlertid uvegerlig til å skje i løpet bare av noen få tiår dersom nåværende innvandrings- og asylpolitikk opprettholdes. Det er blitt underslått, men det er enkel matematikk og elementær demografi.

Det faktum at de fleste av asylsøkerne og immigrantene fra det globale sør er rene økonomiske velferdsinnvandrere, og ikke reelle politiske eller humanitære flyktninger, er også blitt underslått, benektet og lagt lokk på av stortingspartiene, innvandringsmyndighetene og media gjennom flere tiår. Asylinstituttet misbrukes i stor stil. Det er blitt misbrukt siden 1970-tallet.

Som en følge av høy innvandring, familiegjenforening og langt høyere fødselsrater, har innvandrerbefolkningen i Norge siden 1970 vokst langt raskere enn den etnisk norske befolkningen. Innvandrerbefolkningen er nå vokst til 1.152.000 personer og utgjør allerede 20,8 % av totalbefolkningen.

Drøyt 740.000, som utgjør 13 % av befolkningen, kommer fra MENA, Afrika eller Asia. De fleste av disse er muslimer. Mange av muslimene er vanskelig integrerbare og koster storsamfunnet enorme beløp i økte skatter og tapt velferd. Dét er en kjensgjerning og et faktum som ikke kan bestrides.

Bare i 2025 vil anslagsvis 35.000–44.000 personer få enten permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Norge. Det anslås at drøyt 60 % av disse kommer fra MENA, Afrika eller Asia.

Og utviklingen går raskt. 31 % av de nyfødte i Norge har nå innvandrerbakgrunn. Innvandrerandelen i Oslo er allerede på hele 35 %. Av alle barn i barnehagene i Oslo har omkring 40 % innvandrerbakgrunn. I fire bydeler er innvandrerne for lengst i flertall. Samme utvikling finner sted fra Kristiansand til Kirkenes, bare noe «forsinket».

Det er for alle praktiske formål en befolkningsutskiftning som finner sted.

I tillegg til at det koster skattebetalerne flere hundre milliarder og påfører samfunnet økt kriminalitet og store ulemper, vil det på sikt føre til at det norske folk, norsk kultur og Norge, slik vi kjenner det, blir skiftet ut med andre nasjoners folk, kultur, religion og verdisyn.

I Norgesdemokratene synes vi ikke at dette er greit! Det er heller ikke i tråd med intensjonene i FNs flyktningkonvensjon. Den understreker at asylstatus og flyktningbeskyttelse i utgangspunktet er midlertidig, og at repatriering bør skje så snart forholdene i hjemlandet gjør det trygt og forsvarlig å vende tilbake.

Dette først og fremst for å unngå at land i krise og krig blir tappet for humankapital, dernest for å redusere byrdene for vertslandet, og til sist for å unngå at selve asylinstituttet undergraves.

Realiteten er at det store flertallet av migrantene fra det globale sør er økonomiske velferdsimmigranter, og ikke rettmessige asylanter som er kommet hit på et reelt politisk eller humanitært grunnlag.

Det er også en realitet at denne innvandringen, til forskjell fra innvandringen fra Vesten og arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa, representerer en enorm økonomisk, sikkerhetsmessig og kulturell belastning for vertslandenes opprinnelige befolkning.

Og det er en realitet at den utstrakte svindelen med asylinstituttet, undergraver asylinstituttets egen legitimitet, og gjør det vanskeligere for dem som virkelig trenger asyl.

Det har ført til omfattende menneskesmugling og at mange menneskeliv går tapt på veien til Europa. Det har ført til økt voldskriminalitet og redusert sikkerhet i våre gater. Og det har satt velferdsstaten under sterkt press.

Det må være legitimt å være imot denne utviklingen uten å bli stemplet som fascist!? Innvandringsstopp og repatriering er en forsinket, men nødvendig reaksjon på flere tiår med hodeløs innvandringspolitikk. Alternativet er kort og godt befolkningsutskiftning.

Ja, Norgesdemokratene vil om nødvendig tvangsreturnere illegale og ulovlige innvandrere tilbake til deres hjemland. Det samme gjelder seriekriminelle innvandrere og innvandrere som er dømt for alvorlig voldskriminalitet. Dét er antakelig også det store flertallet av den norske befolkningen enig i.

Innvandrere som har fått oppholdstillatelse eller statsborgerskap, men som lever i parallellsamfunn og ikke ønsker å tilpasse seg norsk kultur og verdisyn, bør etter vår mening, oppfordres og insentiveres til frivillig retur.

Hadde det ikke vært for NAV, er det jo selvmotsigende at de vil være i Norge når de forakter vår kultur og vår religion og vil innføre sharia. Det kan vel ikke være på grunn av klimaet de vil hit? Og hvor forfulgte kan de være i sine hjemland når de ustanselig reiser på ferie dit? Store deler av innvandringspolitikken hviler på en løgn!

Vi vil at asylinstituttet skal praktiseres i henhold til de opprinnelige intensjonene og stramme sterkt inn når det gjelder statsborgerskap og varig opphold. Norgesdemokratene ønsker å innføre innvandringsstopp og et program for repatriering.

Det er ingenting i folkeretten til hinder for å stramme inn innvandrings- og asylpolitikken. Det er kun unnskyldninger politikerne bruker for ikke å foreta seg noe og for å unngå å skyve den stadig voksende velgergruppen av innvandrere fra seg.

Så forskjellige land som USA, Japan, Ungarn, Østerrike, Sveits, Italia og Danmark har for lengst strammet inn innvandrings- og asylpolitikken og har en langt mer restriktiv holdning enn Norge. De har alle undertegnet FN-charteret.

Det er med andre ord opp til våre politikere å bestemme innvandrings- og asylpolitikken og gjennomføre repatriering i tråd med intensjonene i FN-charteret.

Det er det ingen av dagens stortingspartier som er villig til. Men dét er vi i Norgesdemokratene. Og det er trolig også store deler av den norske befolkningen.

Norgesdemokratene krever derfor at det avholdes folkeavstemning om innvandringspolitikken. Hva er vel mer demokratisk og mindre fascistisk enn at folket selv får bestemme?

Øystein Steiro Sr. er Norges­demokratenes første­kandidat til stortings­valget i Akershus og Vest-Agder.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok her.