Nesten 24.000 afghanere som samarbeidet med britiske styrker er i all hemmelighet blitt hentet til Storbritannia. Bakgrunnen er en oppsiktsvekkende tabbe i Forsvarsdepartementet (MoD), der byråkrater lekket sensitive personopplysninger rett ut til potensielle Taliban-agenter.

Den politiske eliten valgte å dekke over det hele med en såkalt superinjunction – en rettslig knebling av media som forhindret offentligheten fra å vite hva som foregikk.

Skandalen begynte i 2021, kort tid etter Talibans maktovertakelse i Afghanistan. Da sendte MoD ut e-poster til tusenvis av afghanere som hadde jobbet som tolker, soldater og støttepersonell for britiske styrker.

Problemet var at e-postene ble sendt med alle mottakerne synlige i kopi-feltet, i stedet for skjult. Dermed lå navn, adresser og e-postkontakter åpne for alle, inkludert Taliban som jakter «kollaboratører». Ifølge britiske medier ble livet til opptil 20.000 personer – inkludert familier – satt i akutt fare over natten.

For å rydde opp i fadesen etablerte regjeringen, først under Boris Johnson og senere videreført av Labour under Keir Starmer, et hemmelig gjenbosettingsprogram. Programmet ble skjult bak en historisk superinjunction, en av de strengeste rettsordrene man kan bruke i Storbritannia. Det forbød pressen å omtale saken, og stanset samtidig spørsmål i parlamentet. Først nå er hemmeligheten avslørt.

Ifølge britiske aviser som Financial Times, The Guardian og Sky News har rundt 24.000 afghanere – hovedpersonene og familiene deres – blitt fløyet til Storbritannia under dekke av stillhet. Totalkostnaden er anslått til nær 7 milliarder pund, tilsvarende nærmere 95 milliarder norske kroner, når man regner med flyreiser, midlertidige MoD-boliger, integreringsprogrammer og sosiale ytelser. Beløpet har økt presset på en økonomi som allerede er hardt rammet av boligmangel, velferdskutt og prisvekst.

Kritikken har ikke latt vente på seg. På sosiale medier hagler det med anklager om at den britiske eliten prioriterer utlendinger framfor egne borgere. Mange peker på at mens eldre briter fryser i hjemmene sine etter kutt i vinterstøtten, bruker regjeringen milliarder på flyktninger – uten demokratisk behandling eller åpen debatt. Flere parlamentarikere, særlig fra høyresiden, mener at både de konservative og Labour sviktet velgerne med bevisst hemmelighold.

– Dette er et skoleeksempel på cock-up, cover-up og stitch-up. Først gjør de en skandale av en feil, så dekker de den til, og så syr de sammen en ordning som belaster skattebetalerne i skjul, sier flere parlamentarikere til The Times.

Forsvarerne av programmet viser til det moralske ansvaret Storbritannia har. De mener afghanerne som jobbet for britene risikerte livet under krigen, og at datasvikten var en direkte livsfare. – Uten disse folkene hadde vi mistet langt flere soldater, sier en kilde i Forsvarsdepartementet. – Å etterlate dem ville vært en dødsdom.

Nå som forbudet mot omtale er hevet, vokser spørsmålene om hvorvidt tallet vil stoppe på 24.000. Flere eksperter advarer om at tallet kan bli langt høyere når familiegjenforeninger, utvidelser og eventuelle søksmål mot staten kommer på bordet. Noen antyder at over 100.000 personer til slutt kan få opphold, siden ordningen ikke har noen tydelig grense.

Hemmeligheten har også satt søkelyset på bruken av superinjunctions, som normalt brukes i ekstremt sensitive saker som involverer livsfare eller nasjonal sikkerhet. Mange briter spør nå hvor grensen går for hva staten skal kunne skjule. Pressen reagerer også sterkt, fordi ordningen ble skjult i to år – mens vanlige folk verken fikk vite hva som foregikk eller hvor pengene gikk.

Saken legger nytt press på Labour-regjeringen, som i valgkampen i fjor lovet mer åpenhet og strengere kontroll med innvandring. Kritikerne peker på at dette bare viser at migrasjon, hemmelighold og eliteavtaler går hånd i hånd – og at det er vanlige folk som ender opp med regningen.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!