Norges Bank satte noe uventet ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i juni. Nå forventer flere ledende økonomer ytterligere to rentekutt fra sentralbanken i løpet av året, med kutt både i september og desember.

Etter desember ventes det imidlertid en pause i rentekuttene i flere år fremover, skriver Dagsavisen.

Torsdag ble det klart at prisveksten (KPI) i Norge var flat i juni, med en økning på 3 prosent fra juni i fjor. Dette er samme nivå som i mai, men en oppgang på 0,4 prosentpoeng fra apriltallene, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB uttaler at prisveksten nå er mer i tråd med Norges Banks prognoser, noe som styrker troen på et rentekutt i september. Haugland og DNB forventer to nye rentekutt i år, men spår at styringsrenten vil stabilisere seg på 3,75 prosent de neste tre årene. Dette skiller seg fra Norges Banks egen plan fra mars, som signaliserte en gradvis videre nedgang til litt over tre prosent.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttrykker imidlertid tilfredshet med at prisveksten i Norge er på vei ned. Han peker på at prisveksten er betydelig lavere enn lønnsveksten, noe som gradvis gir folk bedre råd. Støre viser også til Norges Banks utsikter om at renten skal videre ned og ledigheten holde seg lav.

Viktigheten av kjerneinflasjonen

Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er prisveksten justert for avgiftsendringer og uten energivarer, steg med 3,1 prosent fra juni i fjor til juni i år, opp fra 2,8 prosent i mai. Kjersti Haugland understreker at selv om kjerneinflasjonen er viktig for sentralbankens rentesetting fra møte til møte, er totalinflasjonen viktigst for folk flest. Hun presiserer at prisveksten ikke trenger å være helt nede i to prosent for at Norges Bank skal kutte renten, men sentralbanken må ha tilstrekkelig tro på en gradvis reduksjon.

Sjeføkonomer som Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank og Kjetil Olsen i Nordea Markets bekrefter at den flate prisveksten i juni underbygger Norges Banks rentebane og signaliserer et nytt rentekutt i september.

Matvareprisene, som har vært en viktig driver for inflasjonen, viser tegn til stabilisering, selv om de fortsatt er 4,4 prosent høyere i juni sammenlignet med for ett år siden. Økning i priser på sjokolade og kaffe bidrar fortsatt til høy prisvekst, mens iskremprisene falt fra mai til juni.