Washington Post og New York Times advarer mot Mamdani, i Norge hylles han som et stjerneskudd

I den norske medievirkeligheten er Zohran Mamdani Demokratenes nye stjerneskudd. En slags blanding av Alexandria Ocasio-Cortez og Mahatma Gandhi, en sosial rettferdighetshelt og New York Citys neste frelser.

Men i USA, der han faktisk stiller til valg, advarer New York Times mot den radikale kandidatens politikk og avslører at han løy om sin rase på søknaden til Columbia University. The Washington Post, fortsatt regnet som venstrevridd, kaller ham en fare for New York og Det demokratiske partiet. Mer om dette lenger ned i saken.

Fokuset i Norge ligger også på Mamdanis offerstatus som muslim. TV 2 skriver: – Stjerneskuddet i New York angripes som muslim av republikanere. Ikke et ord om hans støtte til slagordet «Globalize the Intifada», hans tilknytning til en bevegelse som vil utslette Israel, eller hans forslag om at kun hvite amerikanere skal betale en raseskatt.

TV 2 hevder at identitetspolitikken er tilbake i USA, men unnlater å innrømme at de selv driver med det. De reduserer enhver kritikk av Mamdani til rasisme, så lenge det rammer en kandidat fra den permanent krenkede muslimske verden, en gruppe som i mediene aldri holdes ansvarlig, bare fremstilles som offer.

Ingen kaller Mamdani et stjerneskudd i USA

Mens alle store norske medier beskriver Mamdani som et «politisk stjerneskudd», er dette sjelden brukt i amerikanske medier, heller ikke i liberale tidsskrifter.

Det virker som Aftenposten håper på et sosialistisk Amerika og ser Mamdani som mannen som kan redde Demokratene. I en nyhetsanalyse fremstilles han som et ungt, fargerikt sosialistisk håp med grasrotappell og støtte fra en venstrepopulistisk bølge.

En ekspert forteller Aftenposten at Mamdanis seier varsler en venstrepopulistisk bølge i USA – som et svar på Trump. Ifølge Ian Bremmer utgjør populistiske demokrater som Mamdani en større trussel mot MAGA enn de klassiske progressive.

Aftenposten fremstiller ham som et tegn på at bevegelsen til Bernie Sanders og AOC, som angivelig har enorm appell blant unge progressive velgere over hele landet, er i vekst.

«New Yorks Fidel Castro» vil skattlegge hvite nabolag og avskaffe milliardærer

NRK og TV 2 fokuserer på at Mamdani trues som muslim, mens Eirik Løkke forteller statskanalen at som sosialist, født i Uganda og muslim, bruker republikanere bakgrunnen til Mamdani til å male et fiendebilde. Løkke skal imidlertid ha skryt for ikke å tro at Trump faktisk vil deportere Mamdani. I motsetning til mange i norsk presse skjønner han at Trumps retorikk bryter normer og regler, og at mye av det vanvittige han sier, er sarkasme eller humor.

Mamdani fremstilles altså i norske medier både som offer og helt, mens bildet i USA er et helt annet, selv hos liberale New York Times og Washington Post. I en lederartikkel etter valget advarer Washington Post om at Mamdanis seier kan føre New York tilbake til gamle, dysfunksjonelle tider og diskreditere neste generasjon demokratiske ledere, som de mener alle er bedre enn ham.

Som såofte med ideer fra USAs radikale venstreside, vil konsekvensene ramme dem man påstår å ville hjelpe, skriver redaksjonen i WP. Avisen pekte på flere av de skadelige politiske tiltak sosialisten ville innføre, og som vil trekke Demokratene langt ut på venstresiden.

New York Times avslører Mamdanis bedrageri

Før primærvalget i New York publiserte New York Times en kraftig kritikk av Mamdani. Selv om avisen tidligere sa de ikke ville støtte kandidater utenom presidentvalg, fungerte lederartikkelen som et anti-endorsement. Redaksjonen stilte spørsmål ved hans kvalifikasjoner, manglende erfaring og beskrev hans politikk som en forsterket versjon av den venstreradikale tidligere borgermesteren Bill de Blasio.

Til tross for kritikk av utfordreren Andrew Cuomo, mente avisen at Cuomo var et bedre valg. Mamdani hadde dessuten lav støtte blant svarte velgere, som stort sett foretrakk Cuomo.

Torsdag publiserte The New York Times en kontroversiell historie om Mamdanis 2009-søknad til Columbia. Hackede dokumenter viste at han hadde krysset av for «svart eller afroamerikaner», selv om han har sørasiatisk bakgrunn og ble født i Uganda. Mamdani hevder at det handlet om å formidle sitt «komplekse opphav», men mange ser det som et forsøk på å utnytte rasekvotering.

Newsweek påpeker at han prøver å forklare det som at han mente «en afrikaner som er amerikaner», men på søknadstidspunktet var han fortsatt ni år unna amerikansk statsborgerskap. Søknadsskjemaet spurte om etnisitet, ikke statsborgerskap, og Newsweek, som lener seg til venstre, konkluderte med at Mamdani begikk bedrageri.

Borgermester Eric Adams, som er svart, kalte Mamdanis søknad en fornærmelse mot alle studenter som kom inn på college på riktig måte.

– Den afroamerikanske identiteten er ikke en boks man kan krysse av i for bekvemmelighetens skyld, sa Adams. – Det er en historie, en kamp og en levd erfaring. At noen utnytter det for personlig vinning, er dypt krenkende.

Amerika fortjente 9/11, og jøder er innavlede

Men det stopper ikke der. Norske medier unnlater å fortelle om Mamdanis støtte til BDS, hans omtale av Israel som apartheidregime, hans motvilje mot å anerkjenne Israels rett til å eksistere som jødisk stat, og hans unnlatelse av å fordømme slagordet «Globalize the Intifada», som hyller vold mot Israel.

Hans støttespiller under kampanjen er ekstremisten og influenseren Hasan Piker, som har fortalt sine 7,3 millioner følgere at Amerika fortjente 9/11, han har dessuten kalt jøder «innavlede». Mamdani har også kalt NYPD rasistisk og homofobisk, foreslått store kutt i politiet til fordel for sosialistiske alternativer, og mener milliardærer ikke burde finnes, til tross for at han selv kommer fra en rik elitefamilie.

I stedet for å informere om dette, tegner norske medier et glansbilde av Mamdani. Kritikken fra New York Times og Washington Post nevnes ikke, og at høytstående demokrater som Hakeem Jeffries uttrykker skepsis til kandidaten, er utelatt. At han sliter med støtte blant svarte velgere og møter intern motstand, er ikke nevnt. At han fremmedgjør jøder og hvite amerikanere, og henger med folk som mener Amerika fortjente 9/11, ignoreres.

Lyset er på, men ingen er hjemme

Når både Washington Post og New York Times advarer mot en demokratisk kandidat, burde det ringe noen bjeller i norske mediehus. Men det gjør det aldri. Det er som om lyset er på, men ingen er hjemme.

Men hvorfor gjør de det?

Fordi sannheten om Mamdani ødelegger fortellingen om USA som et land delt mellom undertrykte progressive Demokrater og rasistiske høyreekstreme Republikanere. Det er ubeleilig at selv New York Times og Washington Post advarer mot en venstreradikal minoritetspolitiker. Derfor velger norske medier å se bort og heller fortsette å hvitvaske slike saker for et norsk publikum som aldri får hele bildet.

At Mamdani fremstilles som stjerneskudd og løsning på Demokratenes krise, viser hvor virkelighetsfjern norsk USA-dekning er blitt. I realiteten representerer han politikken som har bidratt til Demokratens krise: ideologisk dogmatisme, identitetspolitikk, jødehat, åpne grenser, defund the police, sanctuary cities og soft on crime.

Et annet paradoks er at norske medier reagerer kraftig når noen kritiserer Mamdani som muslim, men de har aldri hatt problemer med å mistenkeliggjøre jødiske, kristne eller svarte politikere så lenge de tilhører høyresiden i USA. Og de har aldri problemer med å fremstille kristne konservative politikere som radikale eller fordømme Trump og halve Amerika til alle døgnets tider.

Dette gjør norsk dekning mer enn bare skjev, den er i tillegg gjennomskuelig. Når selv venstresiden i USA advarer mot Mamdani, mens norske medier later som om han er en kombinasjon av Barack Obama og Bernie Sanders, handler det ikke lenger om informasjon, men om politisk propaganda forkledd som journalistikk.