En obskur fjellformasjon på østkysten av Hudson Bay i Canada kan inneholde de eldste kjente bergartene på jorda. Dette melder Live Science.

Analysen daterte stedets grå, stripete bergarter, som er en del av et utbrudd kalt Nuvvuagittuq Greenstone Belt, til å ha skjedd for 4,16 milliarder år siden – noe som vil bety at de er rester fra vår planets tidligste jordskorpe.

Hvis funnene, som ble publisert 26. juni i tidsskriftet Science, holder vann, kan de gi et unikt innblikk i planetens forhistorie.

«De vulkanske bergartene må være minst 4,16 milliarder år gamle eller eldre; jeg vil hevde at den beste alderen for dem er 4,3 milliarder år», uttaler Jonathan O’Neil, professor i miljøvitenskap ved University of Ottawa, som er medforfatter av studien, til Live Science. «Ingen kjente bergarter er eldre».

Jorda begynte som en kule av rødglødende lava for 4,56 milliarder år siden da solsystemet vårt ble dannet. Den ble sakte avkjølt i løpet av de første 600 millioner årene, da lommer av fast fjell begynte å danne seg.

Dette var en turbulent tid for vår unge planet, som gjentatte ganger ble truffet av asteroider og til og med ble utsatt for en kataklysmisk kollisjon med protoplaneten Theia, som rev av en bit av jorda og dannet månen vår.

Astronomer kan være på sporet av en ny, stor planet i solsystemet vårt

Kanskje så tidlig som for 3,8 milliarder år siden ble jordoverflaten splintret i tektoniske plater som dykket ned under hverandre for å bli resirkulert eller for å bygge opp enorme fjellkjeder. Denne subduksjonen betyr at mange av bergartene på jordoverflaten for lengst er blitt kjemisk forandret av intens varme og enormt trykk.

Likevel finnes det enkelte områder som ligger langt nok fra de tektoniske plategrensene til å inneholde bergarter som har forblitt uforandret i milliarder av år. Et av disse områdene ligger i det nordøstlige Canada, og den eldste delen er Nuvvuagittuq Greenstone Belt (NGB). Forskerne er enige om at dette er minst 3,8 milliarder år gammelt.

I 2008 publiserte O’Neil og kollegene hans en studie som antydet at NGB var 4,3 milliarder år gammelt – noe som ville bety at det inneholdt de eldste kjente bergartene i verden.

Men andre geologer protesterte, og mente at det var feil i forskernes metoder. Gamle bergarter dateres vanligvis ved hjelp av mineralet zirkon, som er kjemisk stabilt over milliarder av år.

De vulkanske bergartene i NGB inneholder imidlertid ikke zirkon, noe som tvang forskerne til å måle bergartenes alder ved hjelp av nedbrytningen av grunnstoffet samarium til neodym. Men denne metoden har problemer. Samarium kan spaltes til neodym på to måter som gir ulike estimater for alderen på bergartene.

For å omgå dette problemet gikk teamet tilbake til formasjonene for å lete etter seksjoner der magma fra mantelen trengte inn i planetens urskorpe. Fordi disse inntrengningene måtte være yngre enn bergarten de sivet inn i, kunne de brukes som en minimumsalder. Den nye analysen gav svaret 4,16 milliarder år.

Live Science skriver at hvis videre forskning bekrefter at bergartene er så gamle som O’Neils team tror, kan de gi viktig innsikt i livets tidlige historie på vår klode.

«Noen av bergartene fra Nuvvuagittuq-grønnsteinsbeltet ble dannet ved utfelling fra havvann, og disse kan bidra til å forstå sammensetningen av våre første hav, temperaturen, kanskje atmosfæren, og de kan også inneholde de eldste sporene etter liv på jorda», hevder O’Neil. «Å forstå miljøet der livet kan ha oppstått på planeten vår, hjelper oss også i vår søken etter å finne spor etter liv andre steder, som for eksempel på Mars».

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.