Det nærmer seg slutten for Sir Keir Starmer. Han er et tomt skall av en statsminister som er fratatt sine siste rester av autoritet og troverdighet.

Hans endelige, dødsdømte oppgjør med parlamentsmedlemmene om hans plan om å kutte uføretrygden, vil bare avsløre hans impotens og mangel på strategisk teft.

Det er nesten utrolig at hans statsministerperiode ikke engang er ett år gammel. Rekken av fiaskoer og skandaler er endeløs. Starmer lever allerede på lånt tid. Han vil måtte overgi seg igjen, eller lide total ydmykelse, skriver Allister Heath i The Telegraph.

Det går rykter om at Starmer kan bli avsatt allerede etter lokalvalgene i mai. Men hvem da skal ta over? Rachel Reeves, hans beleirede finansminister, er trolig også på vei ut. Men først skal hun knuse middelklassen.

Hun har uten tvil mislyktes katastrofalt. Hun overbeviste seg selv om at hennes påståtte teknokratiske briljans og moralske overlegenhet betydde at hun kunne styre Storbritannias ødelagte økonomi og velferdsstat mer kompetent enn de konservative.

Hun forsøkte å kombinere noen få kutt med en massiv økning i de samlede utgiftene i et grovt forsøk på «triangulering». Hun løy om de konservative «svarte hullene» og brøt gjentatte ganger ånden i partiets valglover ved å øke folketrygden.

Hennes svimlende arroganse har innhentet henne. Alle piler peker i feil retning. Britisk økonomi har vel aldri vært verre.

Storbritannia vil miste 16.500 millionærer i år, i tillegg til 10.800 i fjor, ifølge Henley and Partners.

Antall milliardærer synker også. De rike tar med seg jobber, forbruk og skatteinntekter, akkurat som i Norge. Antallet barn i private skoler er redusert med 11.000; Labour forventet at deres forhatte momsøkning bare ville tvinge 3000 barn til å flytte til offentlige skoler.

Alle skal ha det like ille, synes å være et sosialdemokratisk mantra. Bare så synd at det faktisk er de rike som sørger for hoveddelen av nasjonens skatteinntekter. Man kan saktens ha sympati med uføretrygdede og pensjonister, syke og svake. Men det er faktisk ikke de som (nå) betaler regningene.

Det ironiske er at Labours parlamentsmedlemmer fortsatt ser på Reeves som for høyreorientert, selv om hun er den mest venstreorienterte finansministeren siden Denis Healey.

Labour-folket tåler ikke de få forsøkene på økonomisk fornuft som Reeves kommer med. De vil revolusjonere Storbritannia, og til helvete med konsekvensene.

Starmer har uansett det øverste ansvaret. Aktivistene som støttet ham som Labour-leder, likte hans personlige manifest for 2020.

Han var ikke Jeremy Corbyn, det er sikkert, men han var heller ikke en ny Tony Blair. Han lovet å opprettholde Labours «radikale verdier» og hyllet «de moralske argumentene for sosialisme».

Britene har virkelig fått sosialisme, og som nordmann tenker man bare: Velkommen etter!

Starmer valgte Lord Hermer som britenes verste justisminister noensinne. Lucy Connolly er alene grunnlag for fordømmelse, og hun er ikke alene.

Lucy Connollys skjebne må vekke nordmenn

Starmer krevde «ingen flere ulovlige kriger.» Så erklærer han så å si krig med Russland. Mens hangarskipene ligger uvirksomme på grunn av mangel på personell.

Han krevde «økning av inntektsskatten for de 5 prosentene med høyest inntekt», avvikling av Universal Credit og «slutt på Tories’ grusomme sanksjonsregime», avskaffelse av studieavgifter, massive reguleringer av arbeidsmarkedet og makt til fagforeningene, forsvar av «fri bevegelighet», glorifisering av «green deal» nasjonalisering av offentlige tjenester og slutt på outsourcing av NHS.

Men de rikeste rømmer fra This Sceptered Isles. De gidder ikke bli flådd for millioner av pund årlig i idiotiske skatter. Kanskje de koser seg med Røkke & co. i Sveits?

Labour ba om dette da Starmer ble leder. Partiet er fast bestemt på at Starmer skal gjennomføre i det minste deler av denne agendaen som statsminister.

De aksepterte at han måtte late som han var en annen enn han var i valget, for å lure sentrumsvelgerne, men vil ikke lenger tolerere noen avvik fra det de mener var planen hele tiden.

Storbritannia blir stadig mer polarisert. Omtrent 25 prosent av befolkningen mener at skatten på de høyeste inntektene er for høy, nær den høyeste støtten for denne opplyste holdningen de siste 35 årene.

Tory-partiet sviktet i 14 år, og fortjente å tape sist valg. Men britene fortjente ikke resultatet. Alt blir verre, dag for dag. Bøndene sliter, selv pubene stenger, i tusenvis hvert år. Muslimer trenger ikke puber og sosialt samvær, de har sine moskeer og sine palestina-demonstrasjoner.

Reform UK vokser, uten at man helt vet om man kan stole på Nigel Farage. Men venstresiden blir stadig mer ekstrem. Det er dårlig nytt for både Starmer og Labour.

Uansett hva de gjør, er det aldri godt nok. Dagens gjennomsnittlige aktivist er en akademiker med kvasi-kommunistiske økonomiske ideer som ønsker å gjeninntre i EU, innføre woke radikalisme, tror på åpne grenser, hater Israel og er mild mot kriminalitet.

De er ikke fornøyde med at Starmer kjøper F-35A-fly som kan bære atomstridshoder. De støtter ikke å bruke 5 prosent av BNP på forsvar, slik det er avtalt med NATO. Det er vel heller tvilsomt om britene klarer å oppfylle denne avtalen, eventuelt kan jo Labour sørge for at BNP reduseres så kraftig at 5 prosent er overkommelig.

Storbritannia «må forberede seg på krigs­scenario», advarer rapport

De er sjokkerte over at Palestine Action blir kategorisert som en terrororganisasjon. PA støtter jo bare de stakkars kvinnene og barna i Gaza, klart de må sabotere flyene til Royal Air Force!

De er ideologisk og sosiologisk lik de unge, velstående, superkvalifiserte newyorkerne som valgte den elendige «demokratiske sosialisten» og «antisionisten» Zohran Mamdani i det demokratiske borgermestervalget.

Det endelige dødsstøtet for Starmer vil komme hvis det dannes et nytt venstreparti, kanskje ledet av hypersosialisten Jeremy Corbyn. 10 prosent av velgerne vil la seg tiltrekke av enda mer sosialisme, ifølge en meningsmåling i New Statesman. Da vil Labours andel av stemmene reduseres til 20 prosent på en god dag.

I allianse med De Grønne kunne et Corbyn-parti – som absorberer de pro-Gaza-uavhengige – få 15 prosent av stemmene, overta Lib Dems og gjøre med Labour det Reform gjorde med Tories.

Starmer har derfor ikke noe valg, han må gi etter for venstresiden på alle punkter.

Han vil begynne å sverte Israel igjen. Han vil presse gjennom sin lov om arbeidsrettigheter. Han vil gi Reeves en siste oppgave: å øke skattene enda mer i et kamikaze-høstbudsjett for å finansiere forsvarsforpliktelser, helomvendinger og enda større utgifter til Labours klientgrupper.

Slike «myke» tiltak vil ikke være tilstrekkelige. Reeves kan også ta sikte på pensjonsskattelettelser, økning av arveavgiften, plyndring av ISA-kontoer. Kommuneskatten ligger laglig til for hogg. En sosialistisk regjering får aldri nok av befolkningens midler, slik vi opplever det her i Norge.

Bomringer og formuesskatt: Kjør på! Alle som har ambisjoner og skaperevne må knuses. Likeså med dem som ønsker å jobbe, spare og forbedre livet sitt.

Venstresiden vil sluke det hele, og Storbritannia vil aldri komme seg på fote igjen. Norge beveger seg i samme retning.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!