Regjeringen har besluttet å innlemme sentrale deler av EUs nye avskogingsforordning (EUDR) i norsk lovverk. Målet er å sikre at produkter som tømmer, kaffe og kakao, som omsettes i Norge, ikke bidrar til global avskoging.

Det nye regelverket stiller krav til sporbarhet og dokumentasjon for produkter med høy risiko for avskoging, skriver Nationen.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen uttaler at avskoging er et stort globalt problem, hvor omdanning av skog til jordbruksarealer står for nesten 90 prosent av den globale avskogingen.

Han understreker at forbrukere skal kunne være sikre på at produktene de kjøper, ikke bidrar til avskoging av viktige områder for verdens natur og klima.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen sier at innlemmelsen av de EØS-relevante delene av forordningen gir forutsigbarhet og er positivt for næringslivet. Han vektlegger trygghet for fremtiden og samlende løsninger.

Virkninger for næringslivet

Forordningen krever at råvarer og produkter som omsettes i EU-området, eller eksporteres ut av EU, ikke skal ha bidratt til avskoging eller skogforringelse etter 2020. Produkter må være lovlig produsert, og dette må dokumenteres gjennom en aktsomhetserklæring.

EU vedtok forordningen i 2023, og den trer i kraft fra 30. desember i år.

Beslutningen mottas med lettelse i Treindustrien, som representerer den tremekaniske industrien i Norge. Administrerende direktør Heidi Finstad uttrykker glede over avklaringen. For bedriftene handler dette om markedsadgang og like konkurransevilkår i Europa.

Treindustrien har lenge presset på for en slik avklaring, da usikkerhet rundt Norges tilslutning kunne ha tvunget norske bedrifter til å investere i flere ulike dokumentasjonssystemer.

Blant skogeierne er det imidlertid mer skepsis. Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund, bekrefter at de har vært forberedt på at forordningen ville gjelde for tømmer. Hun påpeker at selv om norske skogeiere er digitaliserte og godt forberedt på rapporteringskravene (som krever sporing av tømmer tilbake til hogstfeltet med geolokasjon), vil forordningen likevel medføre økte utgifter og mer byråkrati for verdikjeden.

Alfsen fremhever også at reglene, som er laget med tanke på regnskog, kan virke urimelige i et land som Norge, hvor store arealer kan bli omfattet av begrensninger mot å omgjøre hogd skog til beite.

Regjeringen anslår at kostnadene for hver virksomhet som må innføre et aktsomhetssystem, vil ligge mellom 50.000 og 900.000 kroner.

For produkter som storfekjøtt og soya skal regjeringen utrede nasjonale regler, da disse også skal ha høy risiko for avskoging.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!