Hans Rustad 
Først vedtok Parlamentet å avskaffe kriminalisering av abort og hevet abortgrensen til 24 uker. Vedtakene må også igjennom i Overhuset. Så syntes ikke Labour dét var nok. Nå har Parlamentet også innført eutanasi, aktiv dødshjelp. Det later til å være en sammenheng mellom grenseløs abort og grenseløs død, med den viktige forskjell at et foster ikke selv kan bestemme at det skal dø.
I gamle dager ble det kalt fosterdrap, og det var en av de mest alvorlige forbrytelser man kunne bli tatt for. Ofte medførte det dødsstraff, især hvis fosteret var utviklet.
I dag vet vi at grensen for overlevelse er 22 uker. Når myndighetene setter grensen ved 24 uker, innebærer det at man godtar fosterdrap. Vi er tilbake til tiden før kristenrettens innføring, da man satte jenter ut i skogen for å dø.
I den andre enden kommer retten til å bestemme når man skal forlate denne verden. Å overlate dette til det enkelte menneske, er å gripe inn i skaperverket. Det plasserer mennesket i Guds sted.
Vi nærmer oss aztekernes sivilisasjon, med menneskeofringer. Storbritannia tar historiske steg i retning av aktiv dødshjelp.
Det britiske Underhuset har stemt ja til legalisering av aktiv dødshjelp for uhelbredelig syke i England og Wales.
Lovforslaget ble fredag vedtatt med 314 mot 291 stemmer, et langt knappere flertall enn i første avstemning i november.
Reformen beskrives som den største endringen i britisk sosial- og helsepolitikk på en generasjon.
Vedtaket førte til jubel og feiring blant forslagets støttespillere, som hadde samlet seg utenfor Parlamentet i London. De mener at aktiv dødshjelp kan gi uhelbredelig syke en verdig avslutning.
Også motstandere hadde fredag samlet seg i London sentrum. De frykter at alvorlig syke mennesker skal føle seg presset til å si ja til aktiv dødshjelp. De vil heller ha flere ressurser til lindrende behandling til dem som er uhelbredelig syke.
Flere parlamentarikere har snudd i saken siden i høst i forbindelse med en intens debatt om de etiske spørsmålene som aktiv dødshjelp vekker.
Fredagens avstemning var den siste i Underhuset i det britiske Parlamentet før saken skal sendes videre til Overhuset.
Det øverste kammeret kan ikke avvise forslaget, men kan foreslå endringer og sende saken tilbake til Underhuset.
Det har vært en lang, følelsesladet debatt om temaet på veien, og det er gjort flere endringer. Aktiv dødshjelp skal kun gis til uhelbredelig syke som har mindre enn seks måneder igjen å leve.
De må kunne håndtere det dødelige medikamentet selv, og alle søknader om aktiv dødshjelp må godkjennes av to leger og en ekspertkomité.
Det skal være forbudt å markedsføre aktiv dødshjelp. Alt helsepersonell skal dessuten ha rett til å reservere seg.
Første avstemning i november endte med et flertall på 330 mot 275, men det var ventet at fredagens avstemning kom til å bli langt jevnere. Utfallet ble omtalt som uforutsigbart.
Flere europeiske land har tillatt aktiv dødshjelp i flere tiår. Sveits åpnet for praksisen allerede i 1942, som det første land i verden. Nederland og Belgia fulgte etter i 2002. I Spania har aktiv dødshjelp vært lov siden 2021. (NTB)
I Danmark har ektepar fortalt om sine lidelser og hvorfor de velger å gjøre slutt på livet. Selvmord har mennesket begått til alle tider. Det spesielle med vår sivilisasjon er at vi vil ta andre med oss i fallet. Vi gjør aktiv dødshjelp til en rett og impliserer dermed hele samfunnet.
Det har noen uoverskuelige konsekvenser. Under debatten i Danmark var det leger som advarte mot at samfunnet var i ferd med å krysse en usynlig grense: å tillate at man tar liv – å legalisere drap, enten det er abort på levedyktige fostre eller assisterte drap.
Det har selvsagt betydning at det er de mest progressive samfunnene som tøyer abortgrensen og innfører aktiv dødshjelp.
De ser på det som fremskritt.
Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!
