Regjeringen foreslår å opprette et nytt senter for kildekritikk, under Faktisk.no. Samtidig innrømmer de at tiltakene kan ramme ytringsfriheten.

Over lang tid har kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) varslet at det kommer en strategi mot såkalt «desinformasjon». Den innholder forslag inn i skolen, biblioteker, kunst, algoritmer, spillkultur og sosiale medier for å «styrke motstandskraften» mot såkalt desinformasjon.

Spesielt har de merket at unge menn ikke lytter til eksperter og staten, og omtaler «unge menn som mer sårbare for desinformasjon».

I strategien står det:

«Unge menn er meir sårbare for desinformasjon enn kvinner i same aldersgruppe», heter det i strategien, som viser til at menn har mer selvtillit på egne vurderinger enn kvinner, og dermed er mer utsatt for feilinformasjon.

Et av tiltakene regjeringen vurderer, er å opprette et nytt statlig finansiert «senter for kildekritikk» – basert på initiativ fra Faktisk.no. I strategien heter det at regjeringen er «positiv» til å støtte opprettelsen av senteret og til å videreføre og utvide eksisterende støtte til Faktisk.no’s skoleavdeling, «Tenk».

Dette skjer samtidig med at regjeringen innrømmer at strategien kan «svekke ytringsfriheten» om tiltakene går for langt:

«Uforholdsmessige tiltak mot desinformasjon eller andre former for informasjonstruslar kan bidra til ei nedkjøling av ytringsfridommen og dermed svekkje dei verdiane vi ønskjer å verne. Alle tiltak mot desinformasjon må derfor vurderast nøye opp mot eventuelle konsekvensar for ytringsfridommen.»

Sensur via skolen og bibliotekene

Strategien legger stor vekt på å «trene opp» befolkningen, og spesielt barn og unge, til å bli mer kritiske til det de ser – i praksis: til det som ikke kommer fra statlig godkjente kilder.

Blant tiltakene er:

  • Mer undervisning i «kritisk medieforståelse»
  • Bruk av biblioteker som arena for «demokratiopplæring»
  • Økt samarbeid med spillbransjen for å overvåke og påvirke spillmiljøer

Ung.no skal også oppdateres med mer informasjon om desinformasjon og kildekritikk – altså statens egen versjon av sannheten.

Kanskje mest urovekkende er strategiens underliggende tanke: at staten må sørge for at folk ikke blir «villedet». Det innebærer ifølge dokumentet å sørge for at «tilliten til redaktørstyrte medier og institusjoner ikke svekkes» – og å «styrke redaktørstyrte medier» med både økonomisk støtte, algoritmisk særbehandling og internasjonale allianser.

Strategien inneholder også et eksplisitt ønske om å påvirke algoritmene i sosiale medier, få tilgang til datainnsikt fra plattformene og å utvikle egne norske språkmodeller innen kunstig intelligens – altså KI som skal trenes til å gjenspeile «norske verdier».

Skal få EU-lovgivning inn i Norge

Regjeringen vil i tillegg innføre store deler av EUs digitale reguleringer, som DSA og EMFA, som legger sterke føringer på hva plattformer kan vise, og hvordan de må prioritere nyhetsinnhold.

«Sosiale medier skal varsle redaktørstyrte medier 24 timer før de fjerner eller begrenser innhold», heter det. Plattformene skal også ha plikt til å overvåke algoritmenes påvirkning på politiske meninger.

I forordet til strategien skriver Lubna Jaffery at dette ikke handler om sensur:

«Ikkje for å sensurere eller avgrense moglegheitene til å ytre seg i offentlegheita», hevder hun – samtidig som hun peker på at formålet er å sikre et ordskifte «som ikkje er påverka av desinformasjon».

Det er imidlertid ingen klar definisjon av hva som er desinformasjon.


Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!

 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.