– Men hva slags regime er Israel da? brøt programleder Marte Kaasa Arntsen inn da Sylvi Listhaug sa at Iran var et autokrati. – Israel er i hvert fall et demokrati og vil avholde valg så snart krigen er over, forsøkte Listhaug seg. – Men hva med Gaza? Stemmen til Arntsen glødet.

Det var plutselig ikke tre gjester i studio. Programlederen hadde gått over i rollen som deltaker.

Espen Barth Eide hadde nettopp sagt:

– Israel har brutt alle regler i boken for folkeretten.

De sekunderte hverandre.

Før innslaget hadde Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal sagt at Obama inngikk en avtale med Iran som ville garantere at landet ikke skaffet seg atomvåpen. Den hadde Netanyahu gjort alt for å ødelegge. I 2018 fikk han overtalt Trump til å rive den i stykker. Da satte Iran i gang med anriking til et høyere nivå. Ifølge NRK er det altså Israel som har satt i gang spiralen.

Og nå bomber de.

Den som hørte på Nyhetsmorgen i NRK fredag 13. juni, fikk inntrykk av at Israel er alle problemers mor.

Hvis man fikk trukket tennene på Israel, ville mange problemer vært løst.

Programleder Kaasa Arntsen og utenriksredaktør Falkenberg Mikkelsen stilte aldri spørsmålet om hva som ville skjedd hvis Iran fikk atomvåpen. De nevner ikke truslene om utslettelse, på samme måte som de heller ikke har nevnt Hamas’ uttrykkelige mål om å utslette både Israel og jøder.

Norge har havnet på den andre siden.

Norge ser verden gjennom de samme brillene som Israels fiender.

Hver eneste gang noe skjer, anlegger NRK et perspektiv som behandler Israel som et objekt. En journalist skal selvsagt også se Israel som subjekt. Ellers skjer det en tingliggjøring. Et objekt kan man gjøre mye med. Hvem har eneretten til objektet? Det har den som inntar rollen som «Betrakteren», og som kan skalte og valte med objektet.

Barth Eide har lenge behandlet Israel ut fra en moralsk overlegenhet. Det er Israels skyld, kan man godt si. Dét er det også andre som har sagt om jødene. Men norske journalister finner ikke grunn til å minne ham om det.

Eskingedalens store sønn later til å være så opptatt av å befinne seg på toppen av begivenhetene ut fra sitt perspektiv at han ikke merker at grunnen under ham gir etter. Han bygger nemlig på en falsk historieframstilling.

Den deler han med Wolasmal. Begge sier at Obama fikk til en avtale med Iran. Men begge lyver eller følger sine egne ideologiske ønsker:

JCPOA-avtalen var svak. Den ble aldri lagt frem for Senatet til godkjenning, for Obama visste at den ikke ville gå igjennom.

Wolasmal/Eide gjør Israel til syndebukk. JCPOA ble godkjent av Sikkerhetsrådet i 2015. Den skulle sikre at Iran ikke fikk atombomben. Men så rev Trump den avtalen i stykker. Nå forsøker han å reparere det han ødela ved å få Iran med på en ny avtale. Slik lyder Wolasmal/Eides fremstilling.

Barth Eide insisterer på at Trump virkelig vil ha en avtale nå. Washington er derfor negativ til Israels alenegang.

Reaksjonen i Washington er kjølig, sier Barth Eide – med insider-mine.

Det Eide ikke forteller, og som han må vite, er at JCPOA var en skjør konstruksjon. På den ene siden sto P5: Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland og EU. Det var vanskelig å få til noe innenfor rammen av en så stor gruppe hvis Iran brøt avtalen. Partene hadde ulike interesser.

Det mest kritikkverdige er at avtalen ikke omfattet ballistiske raketter. Iran sto fritt til å utvikle rakettene som ville nå Israel og Europa den dagen Iran hadde en atombombe.

Det var en utilgivelig feil. Avtalen hadde dessuten såkalte sunset clauses; de gikk ut etter åtte år.

Obama hadde ikke sjanse til å få avtalen igjennom i Senatet, og undertegnet den derfor som en eksekutivordre.

Narrativet om at Trump ødela en avtale som ellers ville holdt Iran på matta, er et falsum.

Det sier noe om alliansen UD-NRK at de sammen pusher fremstillingen som gjør i første rekke Israel, men også Trump, til syndebukker.

Det er som en variasjon av det iranske narrativet om «Lille Satan» og «Store Satan».

Falkenberg Mikkelsen sa at angrepet kom til å forandre Midtøstens historie. Men det har Israel vært i gang med lenge.

Hamas’ makt er brutt. Det samme er makten til det fryktinngytende Hizbollah. Iran har dermed mistet sine to viktigste støttespillere. For å kompensere dette, har de akselerert atomprogrammet. Dermed beseglet de sin egen skjebne.

Er det virkelig en trussel mot verdensfreden at Hamas og Hizbollah er satt ut av spill?

Gjestene i studio var kun preget av frykt for hva Israel kan ha «stelt i stand».

Dette var en alvorsstund, men det var også en oppløftende og håpefull dag. Hvis Israel har lykkes med å fravriste Iran evnen til å lage atomvåpen, er det historisk.

Men det virket ikke som hverken programlederen, Barth Eide eller Wolasmal var i stand til å tenke i de baner.

Det virket tvert imot som om de var lei seg.

Ine Marie Eriksen Søreide og Sylvi Listhaug var også med, men som bifigurer. De klarte ikke, eller ville ikke, sette skapet på plass. De klarte ikke si de forløsende ord.

De burde ha påpekt det enhver med vett og forstand i behold kan se:

Norge har havnet på feil side av historien.

Jeg er overbevist om at en Høyre-politiker som Mahmoud Farahmand er enig.

Men det er ikke han som bestemmer.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!