Amerikansk høyesterett har med 7 mot 2 stemmer bestemt at Trump-administrasjonen må sette deportasjon av venezuelanere ved et senter i Texas på pause. Trump bruker en lov fra 1798 som rettslig grunnlag. USA nærmer seg en konstitusjonell krise.

Demokratene og liberale medier ivrer for at alle allegale, også de kriminelle, skal få en individuell rettslig behandling. Biden slapp inn mellom 12 og 15 millioner illegale – i en systematisk invasjon av landet – og det ville ta årevis å kjøre alle gjennom rettsapparatet. Alle forstår at det er det samme som å torpedere utvisningene.

Høyesterett har et konservativt flertall i teorien, men har i flere avgjørelser vippet i liberal retning. Særlig Amy Coney Barrett har i flere saker sluttet seg til de liberale. Denne gang er det bare to dommere som har stått imot: Clarence Thomas og Samuel Alito.

Trump gjør bare det han sa han skulle i valgkampen: Transportere de illegale ut. De har påført det offentlige store utgifter og sliter på lokalsamfunn, for ikke å snakke om all kriminaliteten.

ICE-politiet har konsentrert seg om de kriminelle, men selv disse har liberale medier og Demokrater forsøkt å beskytte.

Man fremstiller deportasjon av kriminelle som har kommet ulovlig inn i USA som et overgrep. De skal ha full rettsbeskyttelse og rettsbehandling, men det har de ikke krav på etter loven. For å få fortgang i prosessen har Trump påberopt seg Alien Enemy Act fra 1798. Den har vært brukt i eksepsjonelle tilfeller.

Det er den gamle borgerrettsorganisasjonen American Civil Liberties Union som brakte saken inn for høyesterett som har gitt deportasjoner av venezuelanere oppsettende virkning. Maduro nekter å ta imot utviste borgere.

Ved å nekte å spille å lag med presidenten tar høyesterett side i en strid mot folket. Et stort flertall av amerikanere går inn for at illegale skal utvises. Det er de liberale college-utdannede som er mot. Men deres humanitet er del av et politisk prosjekt for å forvandle USA til multikulturelt samfunn som begunstiger Demokratene. Demokratene har importert stemmekveg. De håper å kjøre systemet i senk slik at det blir umulig å få ut de illegale.

Den senere tid har oppmerksomheten vært konsentrert om Abrego Garcia, en illegal fra El Salvador, som tok seg inn i landet i 2011. Han er medlem av banden MS-13, som Trump har erklært for å være en terrororganisasjon.

Liberale medier påstår at Garcia ble utvist ved en feil og at myndighetene selv har innrømmet det. Det stemmer ikke. En advokat fra justisdepartementet opptrådte på egne vegne i retten med et slikt standpunkt, men ble øyeblikkelig fjernet av justisminister Pam Bondi.

En aktivistdommer i Washington, James Boasberg, beordret flyene på vei til El Salvador til å snu i luften. Men de var i internasjonalt luftrom.

Garcia bodde i Maryland og senator Chris van Hollen fløy ned for å møte Garcia og prosedere hans sak. Han fikk ham ikke ut. President Bukele ser ingen grunn til å la en av landets egne borgere bli sendt til USA.

Van Hollen unnlot å stemme for Linken Riley Act, som pålegger uttransportering av kriminelle utlendinger. Den er oppkalt etter sykepleiestudenter i Georgia som ble brutalt myrdet av en illegal. Demokrater er mer opptatt av å beskytte kriminelle illegale enn landets egne borgere.

Hvis høyesterett tar de liberales side i denne konflikten vil det utløse en konstitusjonell krise.

 

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Den usynlige energikrigen av Alf R. Jacobsen

 

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.

 

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.