Denby Pottery overlevde Napoleonskrigene og den store depresjonen. Men bedriften klarte ikke å stå imot Ed Miliband.

Etter å ha eksistert i 217 år har Denby Pottery i tillegg overlevd to verdenskriger og diverse økonomiske kriser. Men Labour-regjeringens industridrepende politikk ble umulig å håndtere, skriver James Woudhuysen i Spiked Online.

Denne uken stengte det berømte selskapet i Derbyshire dørene for siste gang, med henvisning til skyhøye energi- og arbeidskraftskostnader. Rundt 600 arbeidere har mistet jobben.

Da selskapet ble satt under administrasjon i mars, var de helt klare på hva som var årsaken til problemene: De skyhøye energiprisene, som er en naturlig følge av Millibands klimahysteri og en nesten religiøs overbevisning om at såkalt fornybar energi er løsningen.

I juni stanset selskapet produksjonen av keramikkprodukter av høy kvalitet. Svak etterspørsel etter eksklusive husholdningsartikler var delvis årsaken, og det hjalp heller ikke at finansminister Rachel Reeves’ økte folketrygdavgiftene. Men la det være klart: Den virkelige skyldige i alt dette er minister for energi og Net Zero, Ed Miliband.

Selskapet produserer keramikk som trenger ovner med en stabil temperatur på rundt 1200 grader i timesvis. Produksjonen kan ikke baseres på ustabil energi fra havvind og solceller, og dermed var det kroken på døra. Westminsters mangel på vitenskapsforståelse, og Milibands dogmatiske lojalitet til netto nullutslipp har fått alvorlige konsekvenser.

Nå er Miliband favoritt til å bli Andy Burnhams finansminister. Burnham leder målinget i valget i Makersfield som avholdes 18. juni. Da vil Burnham utfordre sittende statsminister Keir Starmer, og har en reell sjanse til å vinne den duellen.

Det er veldig mulig at man da vil få en bedre energiminister enn Miliband, men også svært mulig at man får en enda verre finansminister enn Reeves. Trolig vil Burnham og Miliband sørge for at klimapolitikken går sin gang, og med et slikt venstreorientert radarpar i ledelsen vil  statsbudsjettet sannsynligvis økes kraftig.

Dette er neppe riktig medisin for en nasjon i økonomisk krise med høy gjeld. Situasjonen er så alvorlig at det spekuleres i om Storbritannia vil havne under administrasjon av Det internasjonale pengefondet (IMF).

I november gikk hundrevis av arbeidsplasser tapt da ExxonMobil stengte etylenanlegget i Fife i Skottland. I 2024 forsvant 2 000 arbeidsplasser da stålverket i Port Talbot i Wales stengte sine to siste masovner for å oppfylle målene for utslippsreduksjon.

Senere samme år stengte Vauxhall sin 120 år gamle varebilfabrikk i Bedfordshire, noe som førte til at mer enn 1 000 arbeidsplasser gikk tapt.

Bare en siste desperat inngripen fra regjeringen forhindret at British Steels fabrikk i Scunthorpe, med 2700 ansatte, møtte samme skjebne i fjor.

Disse historiene om hvordan den britiske økonomien er på et bunnivå har én ting til felles: Netto nullutslipp. Med de høyeste energiprisene i den utviklede verden går britisk industri under.

Dermed faller statens skatteinntekter mens statens utgifter øker, og spiralen ender i en økonomisk katastrofe. Det samme skjer i Tyskland og store deler av Vest-Europa. Norge kan en stund til overleve på oljeinntektene og massive uttak fra Oljefondet.

Miliband og hans allierte ville erstatte gassen som Denby bruker i dag med elektrifisitet, noe som kan gjøre energikostnadene fire til fem ganger så høye, mens de ferdige produktene blir mindre holdbare. Dessuten mangler britene tilgang på elektrisitet i store mengder.

Et støttesystem for gassintensive næringer kan forhindre fremtidige konkurser som den Denby gikk gjennom, skriver Woudhuysen.

Denby er nok et eksempel på hvordan industribedrifter rømmer fra klimagalskapen, for de er fortsatt operative i USA, Kina og Sør-Korea. Man kan dog ikke gi Labour ansvaret alene for denne krisen, siden Tory-partiet drev en lignende politikk i sine 14 år med makten, riktignok på et lavere nivå.

Konkursen er også en trist nyhet for de som er interesserte i britisk industrihistorie. I 2024 ble det meldt at Denby Pottery Village hadde 300.000 besøkende i året.

Dette er prisen for å oppnå Net Zero. Tusenvis av arbeidsplasser og levebrød går tapt. Fabrikker som en gang var livsnerven i et lokalsamfunn, legges ned. Og minnet om alle de fantastiske tingene nasjonen vår en gang produserte, forsvinner sporløst.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.