Arnt Jensvoll 
En studie som tar for seg potensialet i Canadas dødshjelpsprogram Medical Assistance in Dying – MAiD, anslår at en utvidelse til også å omfatte «sårbare grupper», kan gi staten økonomiske besparelser helt opp til 1273 billioner canadiske dollar (ca. 8500 milliarder NOK) innen 2047.
Studien med tittelen «Government Economics of Expanding Canada’s Medical Assistance in Dying to Vulnerable Populations and the Ethical Implications of Allowing the State to Control Death», undersøkte både frivillige og ikke-frivillige scenarier på tvers av flere befolkningsgrupper. Den er skrevet av forskerne Uzair Jamil og Joshua M. Pearce ved Western University og ble først publisert i tidsskriftet «OMEGA – Journal of Death and Dying» i februar 2025. Den modellerer både frivillige og ikke-frivillige scenarier for dødshjelp og har fått ny oppmerksomhet i forbindelse med debatten om utvidelser av MAiD-programmet.
– Et «begrenset alternativ» for terminalt syke pasienter
Forskerne tar for seg grupper som koster samfunnet mer enn deres økonomiske bidrag, blant dem personer med alvorlige psykiske lidelser, eldre pensjonister, hjemløse, rusmisbrukere og urfolk.
I det frivillige scenariet anslås besparelsene på mellom 59 og 65 milliarder CAD. I det ikke-frivillige dødshjelp-scenariet der samtykke ikke er klart eller fraværende, kan besparelsene bli mellom 1,24 og 1,27 billioner CAD frem til 2047 om det legaliseres. Bare for pensjonister anslo forskerne økonomiske gevinster på over 1,2 billioner kanadiske dollar i scenarier med ufrivillig deltagelse.
RFK Jr.: – Canadas regime for assistert selvmord er avskyelig
Besparelsene kommer hovedsakelig fra redusert bruk av helsetjenester, omsorg og pensjonsutbetalinger.
Forskerne problematiserer at store økonomiske incentiver kan føre til at staten prioriterer dødshjelp fremfor omsorg. De bruker formuleringer som «et dypt bekymringsfullt etisk dilemma» og «en mentalitet som gir frie tøyler», og peker på faren for at økonomi blir et skjult pressmiddel.
Canada: Et sviktende helsevesen presser gamle og syke til assistert selvmord
Studien er så langt ikke offisiell politikk, det er en analyse som viser hvilket potensiale som ligger i en aggressiv utvidelse av MAiD.
Liberalerne, en drivende kraft bak dødshjelp
Canada har et av verdens mest liberale dødshjelpsprogrammer. Siden landet under statsminister Justin Trudeau legaliserte eutanasi i juni 2016, er kvalifikasjonskravene gjentagne ganger blitt lempet på. Det som opprinnelig ble presentert som et begrenset alternativ for terminalt syke pasienter, er forvandlet til et av verdens mest slepphendte programmer for assistert dødshjelp.
I 2021 ble kravet om at «naturlig død må være rimelig forutsigbar» fjernet og MAiD utvidet til å omfatte personer med ikke-dødelige tilstander som f.eks. kroniske sykdommer og funksjonshemning. Dette la grunnlaget for inkludering av psykiske lidelser som eneste grunn, noe som var planlagt inkludert i 2023/2024, men som er utsatt til mars 2027.
Liberalerne var den drivende kraften bak innføringen og alle større senere utvidelser av programmet. De har konsekvent argumentert for «personlig autonomi», «medfølelse» og «verdighet».
I 2023 utgjorde MAiD rundt fem prosent av alle dødsfall i Canada, og andelen har vært økende siden legaliseringen.
I juni 2023 møtte lege James MacLean 45 år gamle Thomas Dillon utenfor hurtigmatkjeden Tim Hortons i St. Thomas, Canada. Dillon hadde Crohns sykdom, utlagt tarm og slet med alkoholmisbruk, depresjon og selvmordstanker.
MacLean gjennomførte MAiD-vurderingen på stedet, utvekslet en rekke tekstmeldinger med pasienten og kjørte ham personlig til en industriell bygning brukt til å stelle lik før transport til begravelsesbyråer («holding facility»). Dødshjelp ble utført samme dag.
MacLean ble gransket av College of Physicians and Surgeons of Ontario efter klager på hans MAiD-praksis og har inngått avtale om efterutdannelse i etikk, samtykke, profesjonelle grenser og prosedyre.
