EU-kommissærene er irritert over at turene mellom Brussel og Strasbourg krever et stopp fordi de må lade elbilene sine.

Batteriene klarer nemlig ikke helt den 440 kilometer lange strekningen.

EU-kommisjonens «klimavennlige bilpark» sliter med å klare den vanlige turen mellom EUs to hovekvarterer i ett strekk. Dette er blitt en stadig større kilde til irritasjon for noen av Ursula von der Leyens nærmeste medarbeidere, skriver Politico. Dermed blir en lang femtimers kjøretur enda verre med 20–30 minutter til lading.

Kommisjonen presser på for at den grønne omstillingen skal skje raskere enn det forbrukerne ønsker eller ladeinfrastrukturen tillater.

EU ønsket å fase ut nysalg av biler med forbrenningsmotor fra og med 2035. Særlig den tyske bilindustrien, som er i full krise, hevder at infrastrukturen og kjøpsvanene til forbrukerne ikke er klare. Forbrukere nevner ofte rekkeviddeangst som en av hovedårsakene til at de ikke kjøper elbil.

Det spiller trolig også en rolle at batteribiler er mye dyrere (relativt sett) i andre land, sammenlignet med Norge, som har gjort batteribiler billige ved å fjerne skatter og avgifter man må betale for biler drevet av fossilt drivstoff.

Bilene er en del av Kommisjonens innsats for å gjøre driften mer klimavennlig – et initiativ som ble startet etter initiativ fra von der Leyen i 2022, og som ble bekreftet i desember i fjor.

Målet var å gjøre bilparken til Kommisjonen på 128 biler helt utslippsfri innen 2027. I dag er rundt 80 prosent av bilparken elektrisk. Dermed blir langdistansereiser vanskelig.

EU-kommisjonen har gitt etter på utslippsmålene for europeiske bilprodusenter, og tillater alle typer drivlinjer etter 2035 så lenge merkene innlemmer klimakompensasjon. Men lempingen har ennå ikke nådd de egne ansatte.

Spørsmålet om å måtte stoppe for å lade ble tatt opp under et møte i kommissærkollegiet tidligere i år, etter at en kommissær klaget over ulempene ved elbiler.

Kommissærene er motvillige til å ta toget til Strasbourg, fordi de kan ha behov for å føre sensitive telefonsamtaler underveis.

Det kan jo tenkes at noen også bekymrer seg for andre ting, som å møte vanlige folk eller terrorister.

Det enkleste er vel bare å kjøre sin egen bil. Det har sikkert de høyt lønnede EU-kommissærene råd til. Ungarerne har løst problemet på en billig og enkelt måte.

Én kommissær ser ut til å ha funnet en annen løsning på problemet: Tre tjenestemenn sa at Ungarns Olivér Várhelyi til tider har reist til Strasbourg i en minibuss sammen med teamet sitt, og droppet tjenestebilen.

Von der Leyen trenger heller ikke å kaste bort tiden sin på lading, siden hennes bil av sikkerhetsmessige årsaker må være pansret og derfor går på vanlig drivstoff.

Kommisjonen skal legge frem sin elektrifiseringsplan i juli, etter at pakken ble utsatt fra den opprinnelige tidsplanen i midten av juni. EU-kommisjonen forventes å presentere et «ambisiøst elektrifiseringsmål».

Pakken ble først kunngjort av von der Leyen i april som en del av EUs bredere innsats for å redusere avhengigheten av fossilt brensel i kjølvannet av krisen i forbindelse med Iran-krigen.

«Vi må også fremskynde elektrifiseringen av økonomien vår, av industrien vår, av hvordan vi varmer opp hjemmene våre og av mobiliteten vår», sa von der Leyen den gangen.

Siden mange EU-land har lagt ned mye av sin egen produksjon av energi, bør vi nordmenn innse at strømmen gjennom kablene vil fortsette, slik at norske strømpriser fortsatt vil ligge på samme skyhøye nivå som de snart siste fem smertefulle årene.

I verste fall kan det tenkes at Ap-regjeringen, med Støre og Terje Aasland i spissen, åpner for å bygge flere kabler, slik at Norge kan eksportere strøm til vi går tomme for vann.

Dette er bare en syk fantasi, men vi opplevde jo det samme i 2021, da Erna Solberg stolt åpnet den første kabelen og strømprisen eksploderte, slik mange hadde forutsett.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.