Mediene forstår ikke at virkeligheten de beskriver, kan slå tilbake på dem. NTBs Nils-Inge Kruhaug har nok en gang en lang harang om bosettervold mot palestinerne på Vestbredden, men som med all aktivist-journalistikk: Hensikten er for tydelig, og den slår tilbake. Kruhaug tilhører dem som konsekvent kaller Judea og Samaria for «okkupert». Han mener at Israel urettmessig «erobret» gammelt bibelsk land i 1967. Ut fra denne forståelsen blir 800.000 bosettere ulovlige.

Det kalles ultimative krav, og de har ingen mulighet for noensinne å kunne bli virkelighet. Faktisk er det slik at aktivister som Kruhaug – det er mange av dem i medier og NGO-er – er Israels indirekte forbundsfeller. De setter seg mål som aldri vil bli oppfylt. I stedet for å stimulere Israel til moderasjon og demping av volden, minner de israelere på at de fortsatt står med ryggen mot havet.

Israel okkuperte Vestbredden under seksdagerskrigen i 1967 og har i alle år siden nektet å etterkomme FNs krav om tilbaketrekning.

Ifølge den norskstøttede israelske organisasjonen Peace Now er det opp gjennom årene etablert 141 offisielle bosetninger på Vestbredden og ytterligere tolv i okkuperte Øst-Jerusalem.

Denne måneden vedtok den israelske regjeringen å opprette ytterligere 34 bosetninger, til palestinske og internasjonale protester.

Ifølge Peace Now har ytterliggående høyrenasjonalister også etablert 224 såkalte utposter. Slike er ofte en forløper til bosetninger godkjent av israelske myndigheter.

FNs sikkerhetsråd har slått fast at bosetningene, der det nå bor nærmere 800.000 israelere, er ulovlige og i strid med folkeretten.

FN og Kruhaug har ingen sjanse til å få oppfylt sin drøm om et jødefritt Palestina på Vestbredden.

Men folkerett-tilbederne tror at de ved å appellere til verdens samvittighet, kan tvinge Israel i kne.

Deres aktivisme minner om et rituale til en cargokult: Ved å gjenta de samme øvelsene – anklager og dokumentasjon – vil de få underet til å skje: Portene vil åpne seg, og så vil Palestina stige opp av ruinene som en fugl Føniks.

Aktivismen overser de siste tre års historie: At 7. oktober 2023 var et vannskille. De snakker nå om da Gaza-krigen brøt ut, ikke om 7. oktober-massakrene, for den hendelsen vil de sette inn i sin egen kontekst – den som gjør det mulig for Jonas Gahr Støre å stå i sitt kontor i det nye regjeringsbygget og se ut over plassen dekorert av den palestinske kunstneren som kalte paraglider-krigerne til Hamas for helter.

De tror de kan kontrollere narrativet ved å gi Netanyahu stygge tilnavn, for det gjør jo også israelske og jødiske ledere.

Men Kruhaug og Støre glemmer at de er del av en mye større virkelighet som også omfatter vårt eget kontinent.

Med bosetterbriller kan man også få rollespillet i den nederlandske byen Loosdrecht til å passe inn: Nederlandsk politi slår brutalt løs på vanlige borgere som ikke vil ha unge innvandrermenn boende ved siden av et treningssenter for jenter. Politiet er spesialpoliti, de er maskerte og bruker køller, akkurat slik bosetterbøllene på Vestbredden opptrer.

Hvordan kan Støre-Kruhaug tro at denne virkeligheten ikke vil innhente dem? At folk ikke ser sammenligninger og sammenhenger?

Hele Europa ligner på Loosdrecht. De samme scenene har utspilt seg i Irland og Storbritannia, og det har ikke vært noen tvil om hvilken side politiet står på.

Folk ser hva de ser.

I Romerike og Glomdalen tingrett begynner i dag en rettssak mot ti menn som er anklaget for ulovlig jakt på ulv og gaupe. De risikerer seks års fengsel. Ulven er bedre vernet enn norske borgere som utsettes for innvandrervold.

Denne to-trinns-behandlingen er mer eller mindre systematisk over hele Eruopa, det er ikke noe Starmer har oppfunnet.

Og det er et livsfarlig signal å sende hvis man ønsker å bevare den sosiale freden.

Støre-Kruhaug dundrer løs på Israel og tror det skal ta oppmerksomheten bort fra bosettervolden i Europa.

Parallellen er helt åpenbar: Kolonister slår seg ned og nyter godt av særfordeler som betales av de innfødte.

Hvor lenge vil de finne seg i dét? Hvor lang tid vil det ta før sannheten går opp for dem?

Hvem er raskest på avtrekkeren: myndighetene som sluser inn titusener eller befolkningen som opplever stadig større problemer i hverdagen?

Israel har utvilsomt noen snublestener. Soldaten som knuste hodet på en Jesus-statue i en landsby i Sør-Libanon ble herostratisk berømt. Det har fått Israel til å utnevne en spesialutsending til kristenheten.

Politisjef Itamar Ben Gvir hadde allerede tråkket i salaten da han hindret kardinal Pizzaballa i å forrrette i Gravkirken 1. påskedag.

Israels hær vet at løse kanoner kan skade dem:

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjentatte ganger lovet å slå ned på det han har omtalt som et fåtall ekstremister, senest i et direktiv til landets sikkerhetsstyrker i mars.

Forsvarssjef Eyal Zamir har kalt bosetternes voldsbruk «moralsk og etnisk uakseptabel» og har lovet å trekke den ultraortodokse Netzah Yehuda-bataljonen ut fra Vestbredden.

Soldatene i bataljonen unnlot i slutten av mars å hindre bosettere fra å angripe landsbyen Tayasir, men pågrep derimot et CNN-team som dekket hendelsen.

En slik oppmerksomhet kan ikke Europas kristne påregne.

Da Document skrev om kirken som brant, eller rettere: ble brent ned i New York City nylig, ble artikkelen fjernet fra Facebook som brudd på community standards.

Det er den virkeligheten vi lever i. Du skal dø i stillhet, ingen vil høre dine skrik, og ingen vil forsvare deg.

Det er det budskapet de vil sende.

Palestinere, derimot? En hel hær av Gutmenschen står klar:

Jødene har tradisjonelt stått sterkt på venstresiden og er ikke vonde å be:

Fire tidligere israelske sikkerhetssjefer, tre tidligere Mossad-sjefer, tre tidligere forsvarssjefer, tre tidligere militære etterretningssjefer og åtte tidligere israelske politisjefer slo denne måneden alarm.

– Den jødiske terrorismen, som tolereres eller, enda verre, støttes av myndighetene, utgjør ikke bare en dyp moralsk svikt, men en alvorlig strategisk trussel mot Israels sikkerhet, skriver de en felles uttalelse, gjengitt av flere medier, blant dem The Independent.

– En liten, men farlig ekstremistisk fløy, oppmuntret av uansvarlige politikere og statsministerens taushet, må ikke få lov til å undergrave det sionistiske prosjektet, heter det videre.

Israels tidligere statsminister Ehud Olmert har bedt Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om å gripe inn for å få en slutt på det han omtaler som «statsstøttet bosettervold».

Det samme kravet kommer fra over 1000 jødiske ledere i en rekke land som nylig undertegnet et opprop.

– Hyppigheten og intensiteten av dødelig vold fra jødiske ekstremister er nå uten sidestykke, slår de fast. (NTB)

Men det er selvsagt ikke en liten ekstremistisk fløy som ønsker å tømme Vestbredden. Det er et logisk skritt etter 7. oktober- massakrene. Men det vil komme til en høy politisk pris. Palestinerne har ikke mange venner, selv ikke blant sine «egne».

Men det internasjonale samfunn, medier og tusenvis av NGO-er forsvarer dem daglig.

Hvor mange forsvarer kristne og kirker i Europa?

Nok en historisk kirke opp i flammer: Massiv utrykning i New York

Nederland: Opprørs­politi satt inn i brutal aksjon mot landsby som demonstrerte mot nytt asyl­senter

Sánchez’ masse­amnesti: Presset på Spanias ytter­grenser øker vold­somt