De borgerlige partiene gjør rent bord i en fersk partimåling utført av Norfakta for Nationen og Klassekampen. For første gang siden 2024 har Fremskrittspartiet og Høyre flertall alene på Stortinget, og er uten behov for støtte fra andre partier.

Samtidig opplever Arbeiderpartiet en dramatisk tilbakegang, og målingen er den dårligste for partiet siden Jens Stoltenbergs comeback, skriver Nationen.

Arbeiderpartiet i krise

Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet lander på kun 21,9 prosent i denne aprilmålingen. Dette er en nedgang på 0,4 prosentpoeng fra forrige måned og markerer et bunnivå vi ikke har sett siden januar 2025. Bakgrunnstallene viser at hverken lojaliteten eller entusiasmen er til stede hos de tidligere Ap-velgerne.

Hele én av fem velgere som stemte på partiet ved forrige valg, sitter nå på gjerdet og venter.

Valgforsker Jonas Stein peker på at bråket rundt budsjettpartnerne og striden om dieselavgiftene har skadet partiet. Han mener Arbeiderpartiet nå sliter med å levere det de lovet om trygg styring. Velgerne ser ut til å straffe regjeringen for høye matpriser og økende renter mens handlekraften glimrer med sitt fravær.

Blått flertall uten støttepartier

Fremskrittspartiet befester sin posisjon som landets desidert største parti, med en oppslutning på 27,6 prosent. Sylvi Listhaug og FrP trenger nå bare Høyre for å sikre seg flertall på Stortinget. Sammen har de to partiene 85 mandater, noe som er nok til å styre landet uten hjelp fra de mindre partiene på borgerlig side. Dersom man tar med Venstre og Kristelig Folkeparti, ender den borgerlige siden opp med totalt 90 mandater.

Høyre gjør også en god figur og lander på 18,3 prosent. Dette er partiets nest beste resultat på denne målingen siden våren 2025. Det ser ut til at Høyre nå klarer å hente velgere fra andre kilder, selv om de fortsatt lekker noe til et sterkt FrP.

Småpartiene under sperregrensen

For flere av de mindre partiene er tallene dyster lesning. Venstre havner under den kritiske sperregrensen med 3,9 prosent, og det samme gjør Kristelig Folkeparti, med 3,5 prosent. Miljøpartiet De Grønne sliter også tungt, og ender på 3,2 prosent.

Hadde dette vært et valg, ville disse partiene mistet store deler av sin innflytelse på nasjonal politikk.

Rødt og SV på fremmarsj

I den andre enden av skalaen finner vi Rødt, som gjør sin beste måling på nesten to år, med 7,5 prosent. Til tross for uroen rundt Mímir Kristjánsson og hans meldinger i påsken, stiger partiet med over ett prosentpoeng. Marie Sneve Martinussen er svært fornøyd, og mener tallene viser at folk ønsker en politikk som merkes på lommeboka.

Også SV opplever en solid økning og lander på 5,7 prosent, etter en periode nær sperregrensen.

Senterpartiet står på stedet hvil

Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet merker lite til effekten av å ha kjempet igjennom lavere drivstoffavgifter sammen med de borgerlige. Partiet øker kun med 0,3 prosentpoeng og lander på 5,2 prosent. Valgforskere mener at denne strategien har hatt en høy politisk kostnad for partiet i form av misnøye hos samarbeidspartnerne på Stortinget, uten at det har gitt uttelling hos velgerne.

Målingen er utført av Norfakta mellom 7. og 8. april 2026 med over tusen spurte. 11 prosent av de spurte svarte at de ikke vet hva de ville stemt.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!