Wall Street stiger kraftig etter håp om at Iran-krigen nærmer seg slutten

Børsene på Wall Street stiger voldsomt etter at president Trump fortalte sine rådgivere at han er villig til å avslutte krigen uten å gjenåpne Hormuzstredet fullstendig.

Oppgangen var den største på 10 måneder, skriver Wall Street Journal.

Investorene så ut til å ta godt imot Trumps holdning som et tegn på at den nåværende fasen av krigen snart ville avta. Oppgangen steg nok en gang etter rapporter om at Irans president var åpen for å avslutte krigen.

Krigens videre forløp og konsekvensene for de globale markedene er imidlertid langt fra avklart.

«Markedene steg på bakgrunn av uttalelsene, selv om ingenting er bekreftet offisielt. Dette vitner om at aksjemarkedet er oversolgt, men også om at hvis det blir en kortvarig krig, kan vi alle igjen konsentrere oss om de fundamentale forholdene», skrev Stephanie Link, sjef-investeringsstrateg og leder for investeringsløsninger hos Hightower.

Nasdaq Composite ledet an med en oppgang på 3,8 %, Dow Jones Industrial Average steg 2,5 %, eller 1125 poeng, mens S&P 500 steg 2,9 %. Det var den største oppgangen på én dag siden mai 2025 for alle tre referanseindeksene.

Trump ba tirsdag europeiske land om å starte sin egen operasjon for å ta kontrollen over Hormuzstredet, slik at de kan skaffe seg sårt tiltrengt fossil energi, samt andre vikrige råvarer, som kunstgjødsel og helium.

De europeiske landene virker handlingslammet og bruker mesteparten av sin energi på å kritisere og motarbeide Trump og USA.

Oljeprisene har også falt i løpet av dagen. Brent-råolje-futureskontrakten falt med 3,2 % etter å ha steget med 71 % dette kvartalet, den største kvartalsvise prosentvise oppgangen siden Gulf-krigen i 1990.

Bensinprisene i USA er fortsatt høye, og passerte 4 dollar per gallon for første gang siden august 2022.

Dette er ikke mer enn litt over kr 10,30 per liter, småpenger i forhold til europeiske og norske drivstoffpriser, som ofte er presset opp i takhøyde som følge av diverse skatter og avgifter.

Nordmenn må kanskje glemme billigere drivstoff

I Norge ligger dieselprisen rundt 30 kroner i disse dager.

Ap-regjeringen ble presset av Stortinget til å redusere drivstoffavgiftene med noen kroner, men det ser ikke ut til å hjelpe oss forbrukere noe særlig.

For i dag, dagen før avgiftene settes ned, gikk bensinprisen opp kraftig, med rundt 4 kroner literen, hos forhandlere i hele landet.

– Vi ser et koordinert prishopp over hele landet mellom kl. 16 og 18 i dag, sier Syver Orhagen til Dagbladet.

Orhagen er daglig leder i Drivstoffappen, som har kartlagt drivstoffpriser i hele Norge siden 2020.

EU oppfordrer medlemslandene til å spare på drivstoff i lys av en «potensielt langvarig forstyrrelse» i de globale energimarkedene.

Dan Jørgensen, EUs energikommissær, sa at landene bør vurdere tiltak for å redusere energibehovet, slik som de som nå innføres i Asia. Han advarte også mot tiltak – som for eksempel prisbegrensninger på drivstoff – som kan øke etterspørselen eller dempe produksjonen.

Den kraftige økningen i energiprisene rammer en verden som allerede drukner i gjeld.

Verden hadde, allerede før Iran-krigen startet, en offentlig gjeld på over 100 billioner dollar. Dette begrenser regjeringenes evne til å dempe effekten av skyhøye drivstoffpriser.