En valgplakat for Socialdemokratiet henger i metroen i København den 21. mars 2026.

Politikere er opptatt av å sikre seg gjenvalg ved å behage velgerne, mens statsmenn bekymrer seg for landets fremtid.

I Danmark kan vi i dag velge mellom et utall partier som smisker for ulike velgergrupper. Enhedslisten og De Radikale har lenge kurtisert de islamske ghettoene. De andre partiene er misunnelige og prøver å snakke imamene etter munnen så godt de kan. Ingen skal tro at de ikke akter og ærer Allah.

Alle partiene er opptatt av å behage de 400.000 muhammedanerne, hvorav 77 prosent går inn for sharia – islamsk lov.

Samtidig feirer Trump- og jødehatet nye triumfer i store deler av den vestlige verden.

I London har maskerte menn nylig satt fyr på noen jødisk-eide ambulanser som en slags kulminasjon på to og et halvt års tallrike antisemittiske og pro-Hamas-demonstrasjoner, og regjeringen har ikke gjort noe for å demme opp for denne motbydelige ekstremismen. Akkurat som skiftende regjeringer ikke har løftet en finger for å få bukt med tiår med muslimske voldtektsbander, selv om man antar at titusenvis av engelske jenter helt ned til 12-årsalderen er blitt «groomet» og misbrukt.

Samtidig arrangerer en mengde muslimer under ledelse av Londons muslimske borgermester Sadik Khan en maktdemonstrasjon, som de kaller bønn, på den ikoniske Trafalgar Square, midt i London. Statsminister Keir Starmer ble i Underhuset spurt om han bifalt slike uttrykk for antibritisk ekstremisme, og han hadde ikke noen annet svar enn at han betraktet en slik manifestasjon som helt normal og et gledelig bevis på Storbritannias romslighet.

I Frankrike er antisemittismen blitt ukens tilbud. Den venstreekstremistiske presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchon, som antas å ha en reell sjanse til å bli landets neste president, hetser jødene og Israel og uttrykker sympati for islamske ekstremister.

Det demokratiske partiet i USA er i stor grad overtatt av Israel-hatere og islam-apologeter, og skulle partiet vinne mellomvalget til Senatet og Representantenes hus i november, blir det trolig slutten på det nære forholdet mellom USA og Israel, akkurat som man må anta at partiet vil gjøre alt for å gjenåpne grensen for ulovlige innvandrere.

Midt i Europas bedrøvelige situasjon oppdager verden plutselig at mullaene i Teheran råder over ballistiske missiler med en rekkevidde på 4000 kilometer. Det er uklart hvor mange de har, men de hadde i hvert fall to, som de prøvde å treffe den britisk-amerikanske basen på Diego Garcia med. Men hvis de islamske galningene fortsatt har slike missiler på lager, vil de kunne treffe London, Paris, Berlin og Roma i tillegg til København og Oslo. Det er også kjent at det iranske regimet har eksperimentert med interkontinentale missiler som vil kunne treffe den amerikanske østkysten.

Mens de indre og ytre truslene mot Europa hoper seg opp, fortsetter de ledende europeiske mediene sin årelange kampanje mot Donald Trump, som de simpelthen hater. Alle hans uttalelser og handlinger blir hudflettet og stilt i det verst tenkelige lys.

Når historien om disse årene en gang skal skrives, vil president Trump imidlertid fremstå som en statsmann på linje med Winston Churchill.

Det som først og fremst kjennetegner en statsmann i motsetning til en politiker, er at han tenker langsiktig og konsentrerer seg om å avverge en fremtid som få ønsker seg.

En statsmann er også klar til å kjempe for sine mål, uansett hva det kan koste her og nå. Trumps offensiv mot de iranske mullaene og den påfølgende økningen i oljeprisen kan meget vel føre til at Demokratene vinner mellomvalget i november. Det har Trump utvilsomt innsett, men han har også forstått at et missilbevæpnet og atomvåpenutstyrt islamsk styre i Iran utgjør en dødelig trussel mot Vesten – inkludert det Europa som hater og forakter ham.

Det er langt fra sikkert at Trump når alle sine mål. Det gjorde heller ikke Winston Churchill, men han oppnådde det viktigste, nemlig å beseire den onde nazistiske ideologien.

Uansett hva som skjer med USAs 47. president, vil våre etterkommere sette pris på at de europeiske hovedstedene fortsatt ligger der.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.