Berggrunnen utenfor Skåne og Gotland i det sørlige Sverige kan lagre flere hundre millioner tonn karbondioksid (CO2). Det konkluderer Sveriges geologiska undersökning (SGU) i en undersøkelse som SVT melder om. Men lagringen kan ta tid. I tillegg til ytterligere studier kreves det enorme investeringer.
«Det er kostnadene som kommer til å avgjøre», sier ekspert Robert Höglund.
SGU peker nå ut to områder som spesielt egnet. Det ene er et område sørøst for Gotland, og det andre sør for Skåne. De to områdene kan teoretisk lagre 300–400 millioner tonn i løpet av 30 år. En sannsynlig kapasitet anslås til rundt fem millioner tonn per år, noe som også var målet med studien.
«Vi synes det ser veldig lovende ut. Og det er absolutt ikke noe rart i å binde karbondioksid i berggrunnen», uttaler Sofie Lindström, prosjektleder ved SGU for studien som nå skal overleveres til regjeringen.
I begge områdene innenfor den svenske økonomiske sonen har SGU funnet egnet berggrunn for lagring av karbondioksid. Dette gjelder også på land i Skåne, men i henhold til gjeldende lov er det bare lagring til havs som er tillatt.
Karbondioksidet skal pumpes ned i flytende form under høyt trykk i vannfylte sandsteinslag på rundt 1250 meters dyp, der det etter mange år omdannes til mineraler.
«På det dypet opptar det 300 ganger mindre volum enn det gjør på overflaten, så man kan lagre store mengder karbondioksid», sier Sofie Lindström.
SGU har boret seg ned i sandsteinslagene som strekker seg under land, og undersøkt havbunnen med lydbølger, seismikk. Dette viser porøse lag av riktig type for lagring, og at det over disse er tette lag som hindrer karbondioksidet i å lekke ut igjen.
Utenfor kysten av Norge finnes i dag det eneste fungerende lageret i Europa som tar imot karbondioksid fra industrien, det såkalte Langskip-prosjektet. Danmark er på vei.
Men hvis det blir kø, kan det hende svenskene trenger egne lagringssteder.
«Hvis man ikke vil ta sjansen på at andre land bygger ut, kan det være en god idé å begynne å utvikle sine egne», sier Robert Höglund, ekspert på negative utslipp i analyseselskapet CDR.fyi.
Sveriges geologiska undersökning (SGU) vil nå ha mer penger til flere analyser, som forventes å ta tre år. Da kreves det en investering på flere milliarder i et anlegg.
«Så jeg vil si minst ti år før man kan se for seg at noe slikt er oppe og går», mener Sofie Lindström ved SGU.
«Hvis det blir billigere å lagre utenfor Sverige, for eksempel fordi transporten blir kortere, så er det en grunn til å gjøre det der. Men hvis det blir billigere å frakte det til Norge, er det ingen grunn til å bruke svensk vann», sier Robert Höglund.
SVT skriver at lagring av karbondioksid er en viktig del av klimapolitikken i både EU og Sverige for å nå klimamålet om nullutslipp innen 2045.
Det innebærer lagring av flere millioner tonn i året. Men Sverige har ikke noe fast mål.
EU-kommisjonen har satt et mål om å lagre 50 millioner tonn innen 2030, og anslår at nesten en halv milliard tonn må lagres i EU innen 2050.
Sveriges totale klimagassutslipp i 2024 tilsvarte 47,5 millioner tonn karbondioksid.
Helsingborg ved Öresund i det vestlige Skåne vil investere milliarder på gjøre karbondioksid (CO2) om til væske. Dette meldte SVT i 2024. Öresundskraft forbereder seg på å investere tungt i karbonfangst.
Det holdes hemmelig hvor den komprimerte karbondioksiden, som utgjør 200 millioner liter årlig, skal ta veien. Men væsken skal fraktes med lastebil, og Helsingborgs havn har meddelt at den ikke kan ta imot dette.
«Planen er å lagre karbondioksidet på rundt 800 meters dyp i berggrunnen, der det etter hvert vil størkne», sier Johan Lundberg, leder for anleggsutvikling i Öresundskraft.
Hvordan Öresundskraft har tenkt å finansiere anlegget til ca. 2 milliarder svenske kroner, økte driftskostnader og lagring, er hemmeligstemplet. «Tanken er at anlegget ikke skal belaste byens økonomi, men finansiere seg selv».


