Operasjon Epic Fury rammet ikke bare Teheran med de morderiske mullaene. Over hele Europa sitter regjeringer for tiden i krisemøter, og taleskrivere veier hvert ord på en gullvekt. Hvordan vi handler i dagene som kommer, kan avgjøre om de europeiske nasjonene kastes ut i et kaos av terrorhandlinger og borgerkrig eller tar et nytt skritt mot total underkastelse overfor islam.

I flere tiår har Europa investert helhjertet i multikulturalisme og masseinnvandring i kombinasjon med en intens kamp mot «islamofobi» og mislykkede krav om integrering. En av konsekvensene av denne politikken er at en ukjent, men betydelig del av vesteuropeiske land i dag består av muslimer, som krever stadig større innflytelse jo flere de blir.

En ukjent andel av landenes muslimer er også radikale islamister; Sverige var for eksempel en av nasjonene som leverte flest IS-terrorister til det perverse kalifatet. Vi har allerede sett en rekke religiøst motiverte terrorhandlinger i våre land. Iran har lenge vært en hovedsponsor for de voksende moskeene hvis imamer forsvarer barneekteskap, konemishandling og æresdrap, samtidig som de proklamerer død for både det demokratiske samfunnet og de vantro som ønsket dem velkommen.

Uansett om det er bevisst eller ikke, har våre politikere skapt et ideologisk minefelt for seg selv som de nå må prøve å navigere i uten at de selv og nasjonene de styrer blir sprengt i filler.

Det er derfor statsministrene våre nå tasser rundt som katter rundt varm grøt.

Bekreftelsen av at diktatoren Khamenei er død, en mann som har undertrykt iranere siden, 1989 og som har beordret nedslakting av titusenvis av demonstranter bare de siste månedene, burde få enhver politiker med et snev av demokratisk sinnelag til å danse jenka gjennom partikontorene, iført MAGA-luer. Men nei.

Mens Frankrike, Tyskland og Storbritannia hinter om at de kan delta i angrep på iransk territorium, snakker våre ledere om faren for eskalering. Jonas Gahr Støres offisielle uttalelse lyder:

«Situasjonen i Midtøsten er svært alvorlig og dypt bekymringsfull. Jeg er dypt bekymret for at ytterligere eskalering kan føre til en fullskala krig i regionen», og «Norge oppfordrer alle parter til å vise tilbakeholdenhet og gjenoppta diplomatiske samtaler så snart som mulig for å finne en løsning på konflikten.»

Ulf Kristersson skrev i et innlegg på X:

«Vi står bak det modige iranske folket. Deres rettigheter må respekteres.»

Hvordan skal dette tolkes? Er det rettighetene til iranere som er kritiske til regjeringen som skal respekteres (og forhåpentligvis forsvares), eller er det galt å bombe mullahenes Teheran (i så fall var det også galt å bombe nazistenes Berlin)?

Utenriksministrene i begge land, Maria Malmer Stenergard og Espen Barth Eide, understreker i sine uttalelser at det amerikanske angrepet er i strid med folkeretten.

Vær oppmerksom på at verken Gahr Støre, Barth Eide, Kristersson eller Malmer Stenergard gir direkte støtte til USA. Vi aner ikke hva de egentlig mener, men de er tilbakeholdne med å feire.

Årsaken er enkel: Sverige og Norge må velge mellom pest og kolera.

Offisiell støtte til Trump risikerer å bli gnisten til en borgerkrig når de som støtter det iranske regimet får en grunn til å iverksette et voldelig angrep på alt og alle som støtter «den store Satan» (USA) og «den lille Satan» (Israel). De såkalte «påskeopptøyene» i 2022, der hele familier gikk ut for å kaste stein på svenske politibetjenter, ville virke som en hyggelig søndagspiknik i sammenligning.

Våre politikere vet at både voldskapitalen og hatet er der. Det eneste som mangler, er et påskudd, og ingen vil bidra til dette.

Det eneste problemet er at selv politikernes taushet og babling om «brudd på folkeretten» har negative konsekvenser. Islam er ekstremt følsom for signaler, og på samme måte som støtte til Trump kan være utgangspunktet for voldelige opptøyer, kan fraværet av denne støtten oppfattes som underkastelse for islam.

Europeiske politikere står derfor overfor et umulig valg: Enten risikerer vi at radikale og voldelige islamister starter opptøyer, eller så risikerer vi at radikale og voldelige islamister anser seieren som vunnet når Sverige og Norge i stillhet integreres i den islamske ummaen.

Vi er, for å bruke et spesielt treffende amerikansk uttrykk, caught between a rock and a hard place – og ingen steder var dette tydeligere enn i Göteborg søndag, der tusenvis av eksil-iranere på Götaplatsen feiret ayatollaens død, mens regimelojalister noen kvartaler unna samlet seg for å sørge over sin «elskede leder».

Det finnes alle betingelser for konflikt, og uansett hvordan politikerne våre velger å handle, vil det bli negative konsekvenser. Vold eller undertrykkelse? Pest eller kolera?

Trumps angrep for å befri det iranske folket fra turbantyrannene, avslører den flerkulturelle komplekset våre nasjoner har dyrket gjennom flere tiår. Hva vil våre politikere velge? Hvilken vei må vi gå? Only time will tell.

Bare én ting er sikkert: I denne prosessen er det umulig å være nøytral.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.