Mens det private arbeidsmarkedet raskt forvitrer og bare master-flinkiser får trygg jobb i det offentlige, sprer fattig­dommen og forskjellene seg raskt i Norge. Og det blir verre år for år, stikk i strid med det prat­makerne på Stortinget lover. En viktig årsak er at alle innbyggere er omgitt av penge­parasitter: igler som hver for seg suger små og store beløp ut av livs­kraften til økonomien din. Dette plager ikke over­klassen, men det ødelegger natte­søvnen for arbeider­klassen. De er omgitt av fiender og parasitter.

Myndighetene er en vesentlig faktor i denne penge­lekkasjen. Det offentlige er den største parasitten som skal ha betalt av deg, uten å levere noe tilbake, og 25 % moms samt «dokument­avgiften» (også kjent som flytte­skatten) er kanskje de grelleste eksemplene. Alt du kjøper, er 25 % dyrere enn det trengte å være. Og skal du flytte nå, forsvinner alle spare­pengene dine til staten, i bytte for ingenting.

Dokumentavgiften var opprinnelig et gebyr for ekte papir­arbeid og omfattende offentlig dokument­behandling fra tiden da en stor leilighet kostet 50.000 kroner. Siden har den aldri blitt regulert, og kjøper du en vanlig leilighet nå, så forsvinner et betydelig beløp til staten. Alt er digitalt og uberørt av menneske­hånd, så det er rent tyveri. Og det hele startet altså med innføringen av «merverdi­avgift». Kjøper du noe? Da skal også staten ha penger av deg. Det er sinnssykt, men så normalisert at ingen protesterer.

Staten lot også private selskap bli penge­parasitter

Myndighetene ga etter for privat parasitt­virksomhet på begynnelsen av 1980-tallet, hvor de ga tilltalelse til å ta «faktura­gebyr». Ingen selskaper har egentlig noen rett til å ta dette «gebyret», siden driften av selskapet skal være inkludert i prisene – men myndighetene tillot uvesenet likevel. Ingen bryr seg jo om 30 kroner her, 50 kroner der, og 75 kroner for ingenting. Faktura­gebyr er i praksis et gebyr for at du velger å være kunde hos akkurat det selskapet.

Derfra var det fritt frem for parasitt­virksomheten i bytte for ingenting: avgifter, gebyr, påslag, leieledd, egenandeler for hvert eneste lille kjøp du gjør. Strøm­selskapene er kanskje de mest kreative, med lister av påslag som ingen forstår noe av – selskapene som bare er et unødvendig fordyrende mellomledd mellom dem som lager strømmen og dem som bruker den. Pluss moms, naturligvis.

Ren utbytting, uten at du får noe av verdi

Det skumle med denne parasitt­virksomheten er at den er ikke markeds­styrt eller et resultat av en vare eller tjeneste. Det kommer i tillegg til prisen du betaler, uten noen rett til pengene, uten at du får noe mer for pengene, og uten å levere noe tilbake. Det er bare tyveri – fordi de kan gjøre det.

Parasittene trenger ikke forholde seg til om det du betaler ekstra, er i samsvar med varen de leverer – og nå kommer «abonnement» for fullt på alt fra elbiler til apper på telefonen din. Kjøper du noe fra oss? Da skal vi ha penger hver måned for det du egentlig eier. Og folk finner seg i det.

The sky is the limit

Stat og kommune er de skumleste parasittene, for de kan i prinsippet skru opp kommunale avgifter til hva det skal være, så lenge det er flertall for det. Og nettopp dét gjør de, fordi politikere trenger flere penger å sløse bort på oppgaver som ikke har noen relevans for kjerne­oppgavene til det offentlige. Du kan ikke engang nekte eller kansellere kjøpet. Betal og hold kjeft. Det er flertall for det!

Dette kunne ikke skjedd uten digitalisering av pengene våre. Pengene flyr ut av kontoen din på autotrekk, og du har rett og slett ikke peiling lenger på hva du betaler for. Du har bare full peiling på hva som kommer inn – og dét er alltid for lite. Det er nemlig sånn parasitter fungerer:

Du skal ikke merke at de sitter der og suger blodet ut av deg til du er svimmel, blodfattig og lurer på hvorfor du aldri kommer på oppsiden.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!