Erling Marthinsen 
USA ønsker at NATO skal redusere en rekke aktiviteter i utlandet og konsentrere seg om sine «kjerneoppgaver».
Blant annet vil pågående NATO-aktiviteter i Irak og Kosovo bli berørt, skriver Politico. Imidlertid er ikke alle glade for dette; noen observatører er «ganske bekymret».
USA under Donald Trump presser på for en omfattende omstart av NATO. Blant annet skal et sentralt NATO-oppdrag i Irak avsluttes.
Videre har USA de siste månedene drevet lobbyvirksomhet for å redusere størrelsen på NATOs fredsbevarende oppdrag i Kosovo, noe som skaper en viss bekymring hos enkelte.
«Vi er ganske bekymret» for forsøkene på å avvikle oppdraget, sa en femte høytstående NATO-diplomat, siden «situasjonen på Vest-Balkan kan eskalere raskt».
USA ønsker å forhindre at Ukraina og dets partnere i Indo-Stillehavsregionen formelt deltar i det årlige NATO-toppmøtet i Ankara i juli.
Donald Trumps politikk er igjen å behandle NATO som en ren euro-atlantisk forsvarsallianse og reversere flere tiår med utvidelse til krisehåndtering, globale partnerskap og verdibaserte initiativer – områder som lenge har irritert USAs president og hans MAGA-base (Make America Great Again).
Washington vil at NATO skal begrense såkalte aktiviteter «utenfor området», som betyr operasjoner utenfor alliansens kjerneoppgaver forsvar og avskrekking. Internt blir planen omtalt som en «tilbakeføring til fabrikkinnstillinger», sier fire anonyme diplomater til Politico.
Dette kan få betydning for blant annet for Ukraina, men også for Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea, som faller litt utenfor satsningsområdet definert fra Det hvite hus.
Dog har USA og Australia en lang historie som allierte, så at Australia skal utelates fra det gode selskap virker umiddelbart usannsynlig. Det hvite hus nektet å kommentere dette offentlig da Politico kontaktet dem.
De nye detaljene følger kommentarer fra USAs viseforsvarsminister for politiske anliggende, Elbridge Colby, som nylig skisserte regjeringens hensyn bak konseptet kjent som «NATO 3.0».
«Ikke alle oppdrag kan være topprioritert. Ikke alle kapasiteter kan forgylles. Målet på alvor er om europeiske styrker kan kjempe, holde ut og vinne i de scenariene som er viktigst for alliansens forsvar.»
Colby bekreftet samtidig at USA fortsatt er forpliktet til europeisk sikkerhet. Spørsmålet er dog om de europeiske NATO-landene har evne og vilje til å bidra til USAs sikkerhet.
Siden Trump kom tilbake til Det hvite hus i fjor, har han redusert USAs forpliktelser i utlandet, trukket tilbake tropper og NATO-personell fra Europa, og overlevert noen av de viktigste alliansekommandoene til europeere – som en del av en omlegging av utenrikspolitikken til «en kjerne av nasjonale sikkerhetsinteresser».
USA trakk i dag ut kampfly fra en NATO-øvelse i Norge, noe de begrunnet med at kampflyene skulle brukes andre steder.
Kampfly av typen F-35 forlater NATO-øvelse i Norge, trolig på grunn av situasjonen i Iran. Foto: US Air Force
Bakgrunnen er selvsagt situasjonen i Iran, hvor en militær konflikt fremstår som en reell mulighet. USA har den siste tiden gjennomført en storstilt militær opprustning i Midtøsten, blant annet ved å sende verdens største hangarskip USS Gerald R. Ford mot rekkevidde av Iran. Også hangarskipet USS Abraham Lincoln befinner seg i området.
Verdens største hangarskip, USS Gerald R. Ford, ankommer Oslo, Norge, 12. september 2025. Foto: US War Departement
USAs militære nærvær er kraftig nok til å føre en langvarig krig mot Iran hvis president Donald Trump skulle gi ordre om det. Trolig ønsker dog ikke USA en langvarig krig, men en kort og effektiv operasjon, slik vi så i Venezuela. Iran er uansett en langt større utfordring militært sett.
Men president Trump har vært tydelig på at han står for en «forpliktelse til å avslutte evige kriger».
Operasjonen i Irak, med sikte på å styrke Iraks sikkerhetsinstitusjoner og hindre en retur av Den islamske staten, ble iverksatt under Trumps første periode i 2018. Flere utvidelser har kommet senere etter oppfordring fra Bagdad.
Men etter en avtale med Bagdad fra 2024 er USA i ferd med å trekke 2500 soldater ut av Irak.
De endelige avgjørelsene er ikke tatt, hverken om Kosovo, Irak eller for den saks skyld Iran.
Man kan jo stille spørsmålet: Er virkelig Iran innenfor det som bør være NATOs kjerneområde? Men da må man overse historiske konflikter mellom Iran og USA, samt trusselen og skadene Iran har påført USAs nære allierte Israel.
Norske medier svikter ikke når det gjelder negativ omtale av Trump. Tidligere i dag skrev NTB: «Retorikken til USAs president Donald Trump rundt Iran har tilspisset seg den siste tiden.»
NTB unngikk glatt å nevne alle de tusenvis av iranske demonstranter som er drept av regimet i Teheran.
Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! Eboken kan du kjøpe her.
