Efta-domstolens avgjørelse om at norsk sokkel omfattes av EØS-avtalen, og dette kan få store konsekvenser.

Dommen markerer et massivt nederlag for den norske regjeringen. Norge har i mange år ment at sokkelen, der mesteparten av fisket og petroleumsaktiviteten vår finner sted, ikke er en del av EØS-avtalen.

Energi og Klima omtaler dommen som historisk og skriver at dommen kan endre spille­reg­lene for norsk olje og gass.

– Denne dommen, som er en rådgivende uttalelse, er krystallklar i sine konklusjoner, og kommer i alle tilfeller til å få store konsekvenser for tolkningen av EØS-avtalens geografiske virkeområde for blant annet energivirksomhet, sier EØS-ekspert og jussprofessor ved UiO, Catherine Banet, til nettstedet.

Den kan også få betydning for to klimasøksmål – klimasaken til Greenpeace og Natur og Ungdom som skal opp for Høyesterett, og saken om havbunnsmineraler som Verdens naturfond (WWF) har anlagt, som går for Borgarting lagmannsmannsrett.

– Dette underbygger, slik vi har hevdet lenge, at tillatelser er gitt i strid med EØS-retten fordi grunnleggende krav til demokratisk deltakelse i beslutningsprosessene basert på fullgod informasjon om miljøvirkninger ikke er etterlevd, sier advokat og partner i Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, som representerer klimasøksmålene.

– Dommen bekrefter at plan- og prosjektdirektivet gjelder på sokkelen. Ingen av direktivene er korrekt gjennomført i norsk rett for petroleumsvirksomhet eller havbunnsmineralvirksomhet.

Bellona jubler over «historisk seier»

Miljøstiftelsen Bellona ser på dommen som en historisk seier som vil få store konsekvenser for norsk klimapolitikk og CO2-lagring.

– Dette er en sak Bellona har jobbet for i over 15 år, sier daglig leder og tidligere Venstre-politiker Sveinung Rotevatn i en pressemelding. (NTB-Fredrik Moen Gabrielsen og Bibiana Piene)

Han mener dommen innebærer at Norge må nå innlemme EUs forordning om nullutslippsteknologi i EØS-avtalen, mener Rotevatn.

Et krav i forordningen, omtalt som EUs viktigste verktøy for å få til grønn omstilling i industrien, er at oljeselskapene utvikler lagringskapasitet for CO2 på sokkelen innen 2030. EUs mål er lagre som er store nok til å romme 50 millioner tonn CO2 i 2030 og opptil 450 millioner tonn i 2050.

Offshore Norge har vært kritisk til NZIA fordi kostnadene veltes over på oljeselskapene.

– Avgjørelsen til Efta-domstolen er riktignok rådgivende. Men det er Høyesterett selv som ha bedt om den, og dersom de ser bort fra Efta-domstolens syn, vil det skape en dyp krise i forholdet vårt til EU, sier Rotevatn.

Nederlag for staten

Bakgrunnen for Efta-domstolen avgjørelse er saken to innleide arbeidere anla mot bemanningsbyrået Saga Subsea i fjor. De krevde å få samme lønn som fast ansatte og viste til EØS-reglene.

Staten har på sin side ment at EØS ikke gjelder på norsk sokkel. Dermed utviklet saken seg til et prinsippspørsmål om EØS-retten.

I dommen slår Efta-domstolen altså fast at Norge ikke kan gjøre unntak for sokkelen.

– Utøvelsen av en virksomhet som finner sted på en kontinentalsokkel som er underlagt kyststatens eksklusive rettigheter, faller inn under EØS-avtalens virkeområde, heter det i dommen.

Dommen kan derfor leses som et stort nederlag for regjeringen.

Styrke jubler

Også Forbundet Styrke jubler for å ha fått gjennomslag i Efta-domstolen.

– Vi er kjempefornøyd, sier advokat Karianne Rettedal, som leder juridisk avdeling i Styrke, og påpeker at saken nå skal tilbake til behandling i Høyesterett.

Det vil dog være vanskelig for Høyesterett å gå utenom Efta-domstolen i denne saken, mener Rettedal.