En voldsom karakterinflasjon har funnet sted over hele Storbritannia. Dette betyr at ferdige studenter på toppuniversiteter presterer dårlig.

Det samme skjer på norske universiteter, noe som ble forsterket med hysteriet under covid.

På begynnelsen av 1990-tallet var det en eksepsjonell prestasjon å oppnå en førsteklasses grad, noe som fortjente beundring fra klassekameratene, noen ord fra rektor ved eksamen og en god jobb, skriver The Telegraph.

Mer enn tre tiår senere er fordelingen av karakterene 2:1 og 2:2 som tildeles studentene nesten ugjenkjennelig. De syv prosentene av studentene som oppnådde de nødvendige akademiske resultatene for å få den høyeste karakteren i 1994, er blitt femdoblet. I 2021 delte universitetene ut toppkarakteren til 36 prosent av bachelorstudentene.

Man slipper inn hva som helst på disse universitetene. Når 36 prosent får toppkarakter, kan man stille spørsmålet: Hva betyr egentlig en universitetsgrad, når det ikke egentlig finnes noen seriøs gradering?

Flere eksperter mener at koblingene mellom evner, innsats og karakterer er brutt.

«Du trenger bare å se på grafen for å forstå at vi nå har mer enn 75 prosent av studentene som får en førstekarakter eller en 2:1», sier Tom Richmond, som var utdanningsrådgiver for regjeringen mellom 2013 og 2015, og som har forsket på økningen i gode karakterer.

«Grunnen til at vi har karakterer for alt, er at de skal vise hvilket prestasjonsnivå du har oppnådd, og til syvende og sist er den koblingen nå brutt.»

Denne tilsynelatende enorme økningen i akademisk dyktighet blant studentene skyldes at den har skjedd over flere tiår med utvidelse av høyere utdanning, inkludert omprofilering av polytekniske høyskoler til universiteter.

Målet virker å være at så mange som mulig skal gå på universiteter eller høgskoler. Det er mange som mener at dette er en helt feil prioritering, for det vi egentlig trenger, er flere vanlige arbeidere, som sykepleiere, snekkere og rørleggere.

Selvsagt skal også høyere utdannelse preges av jaget på mangfold og inkludering.

Samtidig med økningen i studieavgiftene ble «kontekstuelle opptak» – et forsøk på å skape like vilkår for søkere fra skoler med dårlige resultater og ugunstige bakgrunner ved å gi dem lavere tilbud – utbredt.

Resultatet er som forventet.

Universitetene råtner, og dét er en større trussel mot Vesten enn eksterne fiender

Fallende akademisk kvalitet

Data fra Higher Education Statistics Agency (HESA) viser at 40 institusjoner opplevde en økning i andelen toppkarakterer på mer enn 10 prosentpoeng mellom 2010–11 og 2015–16.

Dr. Andrew Hindmarsh, dataanalytiker for Complete University Guide, har avdekket en omvendt sammenheng mellom økningen i antall toppkarakterer og den akademiske kvaliteten til tenåringene som begynte på universitetet.

Jo flere studenter, desto dårliger ferdigutdannede, med andre ord.

«Den såkalte karakterinflasjonen har vært størst ved universiteter med lav gjennomsnittlig opptakskarakter og minst ved universiteter med høy gjennomsnittlig opptakskarakter», konkluderte han. Dessuten ble opptakskravene ved noen universiteter med lav opptakskarakter faktisk redusert, samtidig med at andelen gode karakterer økte kraftig.»

De er de dårligste universitetene som utnytter dette mest. Sosialdemokratiet har invadert akademia.

Det blir spennende å se hvordan et Europa som utvanner akademia vil klare seg i de utfordrende tidene vi har i vente.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!