Trump legger straffetoll på alle som selger olje til Cuba. Det er ikke mange kandidater. Han har fått med seg Mexico på boikotten. Temporært. President Sheinbaum sier det skjer helt av egen vilje. Cuba sier de trues av folkemord. Regimet var en viktig støttespiller for Venezuelas narkotrafikk og valginnblanding over hele verden. Det var ingen tilfeldighet at over tretti av Nicholas Maduros livvakter var cubanere. De ble alle drept.

Venezuelas skjebne henger som et damoklessverd over hodet på ayatollahene i Iran. De frykter rett og slett for sine liv og vet hva de har gjort mot sin egen befolkning.

Samtidig har Venezuelas nasjonalforsamling vedtatt å åpne for private investeringer i oljesektoren, og Trump har frigitt en beslaglagt ojetanker.

Dette ser markedet: Trump griper inn og går rett til roten av problemet: et vanstyrt land. Han trenger ikke sette inn boots on the ground. Han sørger for å sette landet i en situasjon der de er nødt til å legge om kursen, og han lar representanter for regimet gjøre jobben.

Har han noen tilsvarende klar i Iran? Da vil et shock and awe-angrep kunne halshogge regimet uten at det blir kaos.

Trump eksperimenterer og pønsker ut nye løsninger, som Board of Peace. FN er sklerotisk; senilt. Hvorfor ikke gå direkte til landene som er berørt og få dem med på et samarbeid? De er fiender av destabiliserende krefter som IS og Det muslimske brorskap. Men da burde ikke Trump tillate at Ahmed al-Sharaas regjeringsmilits fordriver kurdere fra Rojava, området i det nordøstlige Syria. Det kurdiske spørsmål burde stå høyt på Trumps agenda hvis han vil skape fred i Midtøsten.

Den gamle verdensorden går i graven. Cubas fall vil være et viktig symbol. NRK svermer fortsatt for Fidel Castro og revolusjonen. Det er den de forsvarer i Minneapolis.

Norske medier nevner aldri fondene, oligarkene som finansierer protestene. Som Singham, som bor i Shanghai og hvis kone startet Code Pink. Hvis man sier de rette tingene, er man hevet over mistanke.

Trump kom inn på et tidspunkt hvor bordet var dekket for store endringer. Kina hadde nytt godt av globaliseringen i tyve år, og deres hensikter var blitt tydelige: Ingen land ønsker å bli styrt av dragen. Pax Americana var en drøm sammenlignet med Xi Jinpings undergraving av den frie verden og uforsonlighet.

Det finnes ingenting forsonende ved Xis styre. Kun en steinhard maske. Ingen sjarm. Knapt nok noe som ligner et smil.

Dette er fjernt fra det Kina som har 5000 års sivilisasjon i ryggen.

Hvis Venezuela kan falle, kan Cuba lide samme skjebne. Iran? Hvorfor ikke Kina? Xi Jinping må tenke i de baner.

Er det derfor han rensker ut sine mest aktverdige generaler med familie tilbake til revolusjonen?

Hvis folk fikk øynene opp for hva som virkelig foregår, ville de kanskje forstå at det er noe som er verre enn Trump.

Men mange har investert i Kinas seier, ikke minst i vesteuropeere.

Keir Starmer var i Beijing og virket helt «lost».

Kanskje ikke så rart, når han vet at vertskapet har hacket og avlyttet telefonene til alle britiske statsministre. De vet alt, og Starmer har gitt dem lov til å bygge en megaambassade i hjertet av London, med hemmelige rom i kjelleren, rett ved siden av sensitive it-kabler.

Trump har fått stoppet overføringen av Chagos-øyene til Mauritius, det vil si Kina. Trump lurte på om Starmer var «stupid».

Starmer ydmyker britene, slik Macron gjør med franskmenn og Merz med tyskere.

Man må faktisk ha selvrespekten i behold hvis man skal styre.

Derfor kommer Trump til å vinne.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!