Mens våre naboland aktivt diskuterer og innfører kutt i matmomsen for å hjelpe forbrukerne, peker pilene motsatt vei i Norge.

Ferske tall fra SSB bekrefter at norske matpriser fortsetter å stige langt mer enn den generelle prisveksten. For en barnefamilie har matbudsjettet økt med flere titalls tusen kroner på få år.

Den generelle prisveksten i Norge var på 3,2 prosent fra desember 2024 til desember 2025. Matvareprisene lever imidlertid sitt eget liv, med en oppgang på 5,2 prosent i samme periode.

Dette skjer samtidig som debatten om virkemidler er vidt forskjellig i Skandinavia. Mens den norske regjeringen sitter stille og peker på internasjonale markedsforhold, har myndighetene i både Sverige og Danmark åpnet for momsreduksjoner på matvarer for å dempe kostnadssjokket for husholdningene.

Naboene kutter, Norge ser på

Kontrasten til våre naboland blir stadig tydeligere. I Sverige har Tidö-partiene presset frem utredninger om særskilte kutt i matmomsen, og i Danmark er det bred politisk enighet om at staten må bidra til å senke prisene på dagligvarer.

I Norge har lignende forslag konsekvent blitt avvist av regjeringen, som argumenterer med at avgiftskutt ikke nødvendigvis kommer forbrukerne til gode. Resultatet er at norske forbrukere står alene i møte med prisgaloppen, uten de lettelsene naboene i sør og øst nyter godt av.

44.000 kroner dyrere på tre år

Tall fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser de brutale realitetene for norske husholdninger. Deres referansebudsjett dokumenterer at en vanlig tobarnsfamilie har fått økt sine årlige matutgifter med hele 44.000 kroner i perioden august 2021 til august 2024.

Dette kommer på toppen av økte renteutgifter og strømpriser. Selv om nordmenn historisk sett bruker en lav andel av inntekten på mat (rundt 12 prosent i 2022), rammer prisveksten nå skjevt. Lavinntektsfamilier bruker en langt høyere andel, og marginene er borte.

Sunt kosthold blir luksusvare

Detaljene i prisstigningen viser at det er basisvarer og sunne alternativer som øker mest. Det skaper en situasjon der forbrukere tvinges over på mindre sunne alternativer av økonomiske årsaker.

At fisk og grønnsaker har en tosifret prisvekst, undergraver helsemyndighetens kostholdsråd. SIFO påpeker at handlekurven i referansebudsjettet, som baserer seg på et sunt kosthold, blir stadig dyrere å opprettholde for vanlige folk.

Internasjonale unnskyldninger

Eksperter peker på kronekurs, transportkostnader og internasjonale råvarepriser på kakao og kaffe som årsaker til veksten. Det forklarer imidlertid ikke hvorfor Norge, som et av få land i Europa, ikke benytter avgiftspolitikken til å motvirke effekten for forbrukerne, slik man ser tendenser til i nabolandene.

Mens svensker og dansker kan se frem til politiske grep som letter handlekurven, må norske forbrukere forberede seg på at maten forblir en drivende faktor for inflasjonen også i 2026.