Dette kan føre til nedsatt toll og mer import hvis norsk produksjon ikke dekker etterspørselen, skriver Nationen.

Bare to ganger siden år 2000 har det vært mer kjøtt på reguleringslager enn det var ved starten på 2025. Nå er situasjonen fullstendig motsatt, ifølge tall fra Norsk egg- og kjøttvare (NOEK), som har ansvaret for å regulere markedet.

Ved inngangen til 2026 var det totalt 916 tonn kjøtt på reguleringslager, en nedgang fra over 7500 tonn året før. Nedgangen skyldes først og fremst at lagrene av storfe og svin er tømt.

Tomme lager kan føre til nedsatt toll og mer import om produksjonen ikke dekker etterspørselen.

Bedre balanse i markedet er positivt, mener Ole Nikolai Skulberg, assisterende direktør i NOEK.

Han forteller til Nationen at mindre kjøtt på reguleringslager fører til lavere kostnader og ofte lavere omsetningsavgift for bønder, i tillegg til at god markedsbalanse gir rom for å øke prisene.

Ifølge Matprat er det reguleringslager i alle landsdeler. Målet er å sikre tilgjengelige norske kjøttråvarer i de mengdene som trengs gjennom hele året.

Temperaturen på lagrene er minus 30 grader, altså en del lavere enn i vanlige hjemmefrysere. På reguleringslager har for eksempel lam og sau en best før-holdbarhet på 18 måneder.