For tredje dag på rad kjemper kurdiske styrker mot fraksjoner som er lojale mot regjeringen i Damaskus. Volden er den verste i Aleppo siden Assad-regimet ble styrtet for et drøyt år siden.

– Vi har gått igjennom en svært vanskelig tid, barna mine var skrekkslagne, sier Rana Issa (43), som har flyktet fra nabolaget Ashrafiyeh sammen med familien.

Hun sier det pågikk skyting mens familien var på vei bort.

– Mange mennesker ønsker å dra, men de er redde for snikskytterne, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Torsdag var alle flygninger til og fra flyplassen i Aleppo innstilt for andre dag på rad. Ifølge AFPs journalister var dessuten butikker, skoler og universiteter stengt.

Flukten de siste dagene har gått fra to nabolag der kurderne, Syrias største minoritet, er i flertall. Regjeringshæren har bedt innbyggerne om å dra før de iverksatte det som omtales som målrettede angrep mot kurdiske stillinger.

Militæret, som kontrolleres av overgangsregjeringen i Damaskus, har offentliggjort sju kart over hvilke områder som skal angripes, og i bydelene Sheikh Maqsoud og Ashrafieh ble det innført portforbud fra torsdag klokka 13 norsk tid.

Senere torsdag ble det også innført portforbud i fire andre bydeler.

Den kurdiskledede SDF-militsen forsøker å beholde kontrollen over de kurdiskdominerte nabolagene, mens regjeringshæren og allierte styrker ønsker å ta full kontroll over storbyen.

Sivile fortsatte torsdag å forlate bydelene Sheikh Maqsoud og Ashrafieh gjennom korridorer etablert av regjeringsstyrkene.

Ifølge statlige medier er flere mennesker drept og såret, men uten at det oppgis tall. Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) melder at to sivile ble drept torsdag, hvorav en ble drept av en skarpskytter.

I tillegg er 62 sivile såret, de fleste kvinner og barn, ifølge SOHR.

Aleppos helsemyndigheter oppgir ifølge Al Jazeera at sju sivile er drept og 52 såret i SDF-angrep. Ingen av tallene er bekreftet av uavhengige kilder.

Sykehuset Al-Shadid Khaled oppfordrer Aleppos innbyggere til å gi blod.

Ifølge SOHR pågikk det torsdag sporadiske kamper i tre nabolag, samtidig som områdene ble utsatt for vilkårlige angrep i form av tung artilleribeskytning.

EU uttrykte torsdag stor uro over utviklingen.

– Vi ber alle parter vise tilbakeholdenhet, beskytte sivile og søke en fredelig og diplomatisk løsning, sier EUs talsmann Anoar El Anouni.

Også president Donald Trumps spesialutsending til Syria, Tom Barrack, er bekymret.

– Vi retter en innstendig oppfordring til ledelsen i den syriske regjeringen, SDF, lokale myndigheter i kurdisk-administrerte områder og alle væpnede aktører på bakken: Sett fiendtlighetene på pause, reduser spenningene umiddelbart og forplikt dere til nedtrapping, skriver han på X.

I den selvstyrte regionen Kurdistan i nabolandet Irak følger statsminister Masrour Barzani nøye med på utviklingen.

Han advarer mot at angrep på sivile og endring av befolkningssammensetningen kan utgjøre etnisk rensing. I likhet med EU oppfordrer han partene til å vise tilbakeholdenhet, beskytte sivile og føre dialog.

Kurdiskledede SDF og regjeringen anklager hverandre for å ha ansvaret for den voldelige utviklingen. I månedsvis har de forsøkt å bli enige om hvordan kurdiske styrker skal integreres i regjeringshæren etter Assad-regimets fall for et drøyt år siden.

I mars i fjor ble SDF og regjeringen i Damaskus enige om en avtale, men denne har aldri blitt gjennomført, og begge mener at motparten har skylden.

SDFs leder Mazloum Abdi sier at volden i Aleppo gjør det vanskeligere å oppnå en avtale med regjeringen.

– Utplasseringen av stridsvogner og artilleri i Aleppos nabolag, bombingen og fordrivelsen av ubevæpnede sivile og forsøkene på å storme kurdiske nabolag under forhandlingsprosessen undergraver sjansen for å oppnå en enighet, sier han i en uttalelse torsdag.

I løpet av den 14 år lange borgerkrigen i Syria tok syriske kurdere kontroll over store områder nordøst i landet mens Assad-regimets styrker var opptatt av å bekjempe opprørere andre steder i landet.

De spilte også en vesentlig rolle i kampen mot IS, støttet av USA og en rekke andre land.

Samtidig har Tyrkia sett på kurderne som en sikkerhetstrussel og en forlengelse av tyrkiskkurdiske PKK. I løpet av krigen gikk Tyrkia inn med støtte til syriske opprørere som tok kontroll over flere kurdiskbefolkede byer langs grensen til Tyrkia. Tusenvis av kurdere ble drevet på flukt.

En tyrkisk tjenestemann varslet torsdag at Tyrkia er rede til å hjelpe de syriske regjeringsstyrkene i kampen mot det han omtalte som «terrororganisasjoner» – hvis de blir spurt.

Tyrkias forsvarsdepartement fastholdt samme dag at tyrkiske styrker så langt ikke har deltatt i kampene, kun syriske.

Regjeringen i Syria ledes av tidligere opprørere som fortsatt står på god fot med Tyrkia.

Israel tar på sin side parti med kurderne. Torsdag sa utenriksminister Gideon Saar at «regimets angrep på den kurdiske minoriteten er alvorlige og farlige». Han advarte også om at volden kan bli verre hvis verdenssamfunnet tier.

Israel forhandler for tiden med regjeringen i Damaskus om en sikkerhetsavtale. Landet har gjennomført en rekke angrep mot mål i Syria også etter at Assad-regimet falt, og har dessuten okkupert en demilitarisert sone sørvest i Syria.

USA har forsøkt å megle i konflikten, og det skal ha vært holdt møter så sent som søndag, men foreløpig har det ikke ført til synlige resultater.