Erling Marthinsen 
Stuttgart innrømmer offentlig at den ikke lenger har nok penger. Næringsskatter kollapser, sosiale utgifter øker – og plutselig fremstår en av hovedstedene for moderne tysk industri som et casestudie fra Ruhr-området på 1970-tallet.
Byen har oppsummert funnene sine og publisert dem forrige uke på et spesialprogrammert nettsted, med følgende dystre konklusjon:
«Byens beregnede frie likviditet vil være under null innen utgangen av 2025.»
Erklæringen inneholder ingen retoriske reservasjoner. Bilbyen Stuttgart, et industrielt tysk forbilde i mange tiår, beveger seg mot avgrunnen.
Et underskudd på 785 millioner euro
Stuttgart, denne byen som var stolte av sine ingeniører, og som representerte pålitelighet og schwabisk finansdisiplin, står overfor et underskudd på rundt 785 millioner euro i 2025. Dette utgjør et årlig underskudd på over 9000 millioner norske kroner for en tidligere velstående by.
I de påfølgende årene truer ytterligere store tap på hundrevis av millioner euro. Reservene er uttømt. Perioden der kjernebudsjettet var gjeldfritt siden 2018 er over, skriver Focus Online.
Årsakene er forutsigbare og velkjente: Krisen skyldes den makabre kombinasjonen av klimahysteri og masseinnvandring, to områder som er i ferd med å rasere økonomien i hele Europa, ikke bare i lokomotivet Tyskland.
Stuttgart er en bilby. I flere tiår garanterte bilindustrien høye skatteinntekter fra et fungerende næringsliv, Planleggingssikkerhet og selvtillit var utbredt i byen. Men denne vissheten gjelder ikke lenger. Selveste Mercedes Benz, regionens største arbeidsgiver, rapporterte en nedgang i nettoresultatet på rundt 50 prosent for de første ni månedene av 2025 – fra omtrent 7,8 milliarder euro til rundt 3,9 milliarder euro. Porsches driftsresultat stupte fra flere milliarder euro til 40 millioner euro.
Det grønne skiftet og den klamme arven etter Angela Merkel tar knekken på Tysklands industrielle stolthet. Tysk bilindustri har vært beundret i omtrent 100 år, men nå ofres nasjonens stolthet for å muligens endre temperaturen i løpet av de neste hundre år.
For 2025 forventer CDU-ordfører Frank Nopper nå bare rundt 750 millioner euro i næringsskatt, i stedet for de opprinnelig anslåtte 1,2 milliarder. Transformasjonen av bilindustrien har en direkte innvirkning på bybudsjettet.
Prognosene er som fra en skrekkfilm. Tidligere Stellantis-sjef Carlos Tavares spår at tysk bilindustri vil dø ut om noen få år. Hvis han har rett forsvinner en av Tysklands absolutt viktigste og langvarig lønnsomme industrier.
Siden næringsskatt er byens viktigste inntektskilde, påvirker disse profittnedgangene direkte kommunebudsjettet. Resultatet er en stolt tysk by som går bankerott.
I tillegg kommer de vanvittige kostnadene som den ødeleggende masseinnvandringer påfører Europas viktigste økonomi. Utgifter til sosial velferd for utlendinger som aldri burde ha vært i Tyskland eksploderer. Tyskland har blitt forvandlet fra et økonomisk forbilde til et eksempel på hvor galt det kan gå, hvis man bare sørger for å slippe tilstrekkelig dumme politikere til makten.
Byen selv nevner dette som en av de viktigste kostnadsdriverne. Det inkluderer kostnader knyttet til integreringshjelp, barne- og ungdomsvelferd, grunnleggende inntektsstøtte – samt innkvartering og omsorg for flyktninger.
Dette er tjenester som er lovpålagt, men tjenester som byen mener at føderale og statlige myndigheter ikke gir tilstrekkelig finansiering til.
Ordføreren i Essen: – Nesten alle tyske byer er på randen av konkurs
Byen understreker også at refusjoner fra føderale og statlige myndigheter ikke dekker de faktiske utgiftene fullt ut. Stuttgart er derfor forpliktet til å implementere tjenester som blir politisk besluttet på andre nivåer – men hvis kostnader til slutt faller på kommunebudsjettet. Dette skaper press fra to sider som byen ikke lenger kan håndtere internt.
Norske kommuner som har satset på kortsiktige inntekter ved hjelp av statsstøttede bosetninger av migranter opplever nå det alle burde kunne forutse etter mange tiår med fiaskoer på rekke og rad: Etter at statlige overføringer avsluttes etter fem år går kommunebudsjettet i store underskudd.
Verst er situasjonen i områder hvor innvandrere allerede har samlet seg i store grupper og ødelagt den lokale økonomien og tryggheten. Like barn leker best, derfor strømmer migranter til katastrofeområder som Oslo, Strømmen, Sarpsborg og Drammen.
Stuttgart påpeker eksplisitt i sine budsjettdokumenter at antallet flyktninger som trenger innkvartering har økt, og med det utgiftene til bolig, sosiale tjenester, sikkerhet og infrastruktur. Disse kostnadene bæres direkte av kommunen, og lesses videre til kommunens skattebetalere. Men det er enkelt å flytte fra en kommune, til og med et land, og dermed reduseres skatteinntektene som behøves for å finansiere den selvpåførte katastrofen.
Selvsagt medfører masseinnvandringen også kraftig økning i grov kriminalitet, som fører til voldsom økning i utgiftene til et overbelastet politi og rettsvesen.
Ordfører Nopper prøver å sørge for at byens innbyggere beholder roen og ikke får panikk. «Ingen bråstopp», sier han, «men en kontrollert nedbremsing som alle vil føle.»
I dagens Europa er et garantert økonomisk forfall som spres utover noen år ansett som en trøst! Dypere kan man nesten ikke synke. Det er som en fotballtrener som trøster sitt lag med at de tross alt ikke taper mer enn 2-0. Selv seksåringer forstår galskapen slike holdninger representerer. For selv seksåringer har tilnærmet full kontroll på antall scorede mål i en fotballkamp, selv om dette i sosialismens høyborg Norge er forbudt å informere småungene om.
Dog pleier disse ungene å huske egne mål langt bedre enn motstanderens, jeg har erfaring som fotballtrener og vet hva jeg snakker om. En seier på 10-9 blir nokså kjapt til 14-7 på bilturen hjem fra en tøff kamp mot utvalgte fiender som Vaulen, Bryne eller Sandnes Ulf. Men politikere har ikke den luksusen å lene seg på, selv om de seriøst forsøker.
Innbyggerne i Stuttgart må velge mellom å flytte, eller akseptere kutt i frivillige ytelser, økrnde utrygghet, utsatte investeringer, færre ansatte, høyere skatter og avgifter. Ingen områder vil bli liggende uberørt.
Stuttgart er et symbol
Stuttgart er ikke alene, mange byer i Tyskland er under press. Europas økonomiske lokomotiv nærmer seg en omfattende kommunal finanskrise. Faller Tyskland, så er EU ferdig. Dette er med andre ord dramatisk.
Stuttgart er et symbol. Sammenligningen med Ruhr-regionen er overbevisende. For rundt femti år siden begynte strukturelle endringer der da kull og stål mistet sin betydning.
Byer som følte seg trygge ble rammet. Endringen kom gradvis, den gang med full kraft. I Baden-Württemberg i dag er det bilindustrien som mister sin sikkerhet. Mekanikken er annerledes, men konsekvensene er like.
Her aner man den virkelige kjernen i denne tragiske historien. Drømmen om at velstanden vil vare, og beskytte oss, er en illusjon. Realiteten er langt mer skremmende: Også den europeiske rikdommen er skjør. Og finanspolitisk disiplin er ikke nok når verden endrer seg raskere enn inntektene, og et helt kontinent styres av økonomiske imbesiler.
