En desperat jakt på juleribbe i Amerika endte nesten med at man ble lurt av «gourmet-eksperter» fra Bangladesh. Resultatet ble en ny juletradisjon med hummer-og-kanari-middager og en påminnelse om at selv om alle julelysene er på, er det ikke alltid noen hjemme.

God jul til alle dere lesere og mine kolleger.

Jeg ser det for meg. Nordmenn samlet rundt julebordet med juleribbe, medisterkaker, tyttebær, hjemmelaget surkål fra Nora, skyllet ned med juleøl og juleakevitt.

Bra for dere. Håper dere koser dere og ikke tar julemiddagen for gitt.

For vit dette: Det finnes landsmenn rundt om i verden som er fratatt den tradisjonelle julematen vi elsker og setter så høyt. Jeg er selv en av dem.

Det var ikke alltid sånn.

I mange år kunne vi stole på Willy’s Scandinavian Gourmet Foods i forbindelse med alt vi trengte til julemiddagen, nøye pakket og sendt med Federal Express rett hjem på døra.

Juleribbe, pølser, smaken av hjemlandet over Atlanteren når vi selv ikke kunne reise.

Illustrasjonsbilde. Insatt bilde fra avisen The Norwegian American.

Willy Hansen, mannen som gjorde dette mulig, er nå pensjonist. Han er født og oppvokst like utenfor Harstad i Nord-Norge, omgitt av bratte fjell og stille fjorder, der lærte han tidlig å verdsette naturens gaver og den tradisjonelle norske matkulturen.

Ifølge deres nettside drev Willy den folkekjære delikatessebutikken «Hans på Tomta» i Sandefjord, før han seilte ut på cruiseskipet SS «Norway» og skapte uforglemmelige matopplevelser for tusenvis av gjester. Til slutt gikk han i land i Miami, og med seg hadde han en visjon om å bringe ekte norsk kvalitet over Atlanteren.

I 1993 startet han det som ble den ledende importøren av skandinavisk mat i USA, og i mange år var han den som gjorde norsk jul mulig for oss i Sør-Florida og ellers i landet. Butikken som solgte norsk mat, er avviklet, selv om virksomheten lever videre under nye eiere.

Noen mennesker burde absolutt aldri gå av med pensjon.

Jakten på juleribbe begynner

Med pensjoneringen hans forsvant også noe annet i det stille. Tryggheten for at jul i Amerika fortsatt kunne smake som jul hjemme.

Og slik begynte jakten på juleribbe.

Jeg oppdaget først tidlig i desember at Willy’s ikke lenger selger ribbe. Utvalget er svært begrenset nå, de hadde flæskesteg, som jeg aldri hadde hørt om, men den var allerede utsolgt.

Siden julen nærmet seg og jeg forestilte meg helligdagen uten ribbe, ble jeg desperat og kastet meg på nettet for å finne en annen selger.

Det første som dukket opp da jeg søkte «Norwegian juleribbe for sale», var The Table Gourmet, en nettbutikk i South Carolina.

Nettsiden så veldig profesjonell ut, og det finnes tusenvis av bedrifter som selger internasjonal mat med levering, så det var egentlig ikke noe rart i det.

De presenterer seg som lidenskapelige matelskere som selger verdens fineste gourmetmat og håndverksprodukter, grunnlagt av en familie som deler en stor kjærlighet til gode smaker og ekte håndverk.

Og hvilket under jeg oppdaget! De hadde alt man kunne drømme om til en ekte norsk jul.

Nettsiden til The Table Gourmet. Fish Balls og 5 pund pølser for 60 dollar, til og med.

Jeg ble overlykkelig og begynte å legge alt mulig i handlekurven, inkludert juleribbe til $59,99 for fire pund, ca. 1,8 kg og rundt 660 kroner.

Det er ikke snakk om ribbe til 59 kroner kiloen, nei. Willy’s hadde lignende priser. For oss er dette luksusmat, og vi betaler gjerne.

Før jeg visste ordet av det, nærmet bestillingen seg 300 dollar.

Table Gourmet minner meg om å kjøpe brunost, limited edition. 

Julelysene er på, men ingen er hjemme

Plutselig husket hjernen min at den også hadde en fornuftig side. Kanskje jeg burde sjekke om pakken faktisk rekker fram til jul. Jeg ringte nummeret på nettsiden flere ganger, men ingen svarte. Da tenkte jeg at jeg får vel sende en e-post i stedet.

Svaret kom raskt, overdrysset med emojier av julenisser og juletrær:

Hello. We have the rib available and preparing orders for Christmas delivery Monday and Tuesday. Please process your order so we can have it delivered in time for Christmas. Thank you and Happy Holidays. TTG

Jeg svarte: Takk. Jeg bestiller senere i dag. Er fortsatt nysgjerrig på hvorfor dere har norsk mat. Jeg er journalist for en norsk avis, og kanskje jeg kan skrive en sak om bedriften?

Svar: You’re very welcome. The owners are Norwegian and their family has been importing Norwegian Scandinavian foods for many years. Tusen Takk. God Jul Happy Holidays. TTG

Da gikk det endelig et lys opp for meg. Ikke bare det perfekt timede «Tusen Takk. God Jul», men hele historien om norske eiere stemte bare ikke. Nettsiden nevner ingen norsk arv i det hele tatt, den handler bare om globale håndverksvarer.

Og så plutselig, akkurat når det passet, var de norske? I bakhodet hadde jeg hatt en mistanke hele tiden. Normalt bestiller jeg aldri fra ukjente nettbutikker, og hvorfor tok de egentlig ikke telefonen? Men lengselen etter ekte juleribbe hadde tydeligvis tatt fullstendig overhånd. Jeg hadde lagt varer i handlekurven som en besatt kvinne.

Juleribbe Joy. Just eat and heat

Selvsagt kunne jeg funnet et tilsvarende stykke svinekjøtt med tynn svor, selv om ingen her lokalt har den ordentlige, tykke svoren vi kjenner fra juleribbe hjemme. Eller jeg kunne gått til en slakter og spurt om de kunne skjære til en.

Men nei. Den måtte være ekte, og den måtte hete juleribbe, helst med stempel «Made in Norway». Willy Hansen! Kan du ikke bare komme tilbake fra pensjonisttilværelsen, vær så snill?

Etter den siste e-posten gravde jeg dypere i dette vidunder-selskapet og fulgte lenkene til sosiale medier fra nettsiden. Først TikTok, hvor de har 15 følgere, følger 17 selv og har 107 likerklikk.

For fem dager siden publiserte de en video både på TikTok og Instagram. Videoen viser en blond kvinne som promoterer juleribbe som den ikoniske norske juleretten, med sprø svor og mørt kjøtt.

En halv million fornøyde kunder har allerede prøvd «Juleribbe Joy», forteller hun.

«Juleribbe Joy». Ingen stress, bare varm opp og spis, sier blondinen, som uten tvil er AI-generert. Bare varm opp og spis, du liksom. Juleribbe som ferdigmat, presentert som om den var en Grandiosa med svor.

Jeg lastet den ned, for sikkerhets skyld.

Eksklusiv juleribbe fra Bangladesh

Videre sjekket jeg Facebook, der de har ti følgere og selv følger sju. På YouTube-lenken finner vi «Gourmet Table» i stedet for «The Table Gourmet», med hele sju abonnenter og to videoer.

Kanalinformasjonen oppgir at kontoen er fra Bangladesh og ble registrert 7. desember 2025.

Hallo, er det noen hjemme i hodet på Elisabeth? vil noen kanskje tenke. Nei. Tydeligvis ikke. Ikke når man er desperat etter å finne en juleribbe.

Heldigvis hadde jeg stoppet rett før «betal nå». Og som en pliktoppfyllende borger, eller en ren og skjær hevnaksjon mot svindlerne, meldte jeg saken til U.S. Federal Trade Commission.

Den høflige automatiske svarmeldingen forsikret meg om at rapport nr. 195050984 nå bidrar i kampen mot svindel, men nettsiden ligger fortsatt der ute på internett.

Hummer og kanari

I alle år har vi fulgt den samme tradisjonen. Juleribbe den 24. desember, som jo er lille julaften i USA, og prime rib den 25. desember. En tradisjon min mann har fra sin familie.

Jeg fant ingen bilder av maten fra sist jul, men illustrasjonsbildet er påfallende likt prime-ribben jeg serverte, i hvert fall slik den har fått utvikle seg i mine stadig mer nostalgiske juleminner.

Shutterstock.

Den store ribbejakten i år endte imidlertid ikke med en FedEx-pakke på trappa, så vi måtte finne en annen løsning.

Mange amerikanere spiser sjømat på lille julaften, en tradisjon som stammer fra den italiensk-amerikanske «De syv fiskers fest» (La Vigilia), med røtter i katolsk kjøttfri fredag.

Min mann vokste opp med sjømat, om man kan kalle tunfisksalat for sjømat, på fredager, siden familien er katolsk. Det ble vår redning i år.

Carpe diem med karpe til jul

Dermed bestemte vi oss for hummer og dro til en lokal sjømatbutikk. Det var stappfullt der, ventetiden var lang, og jeg kom i prat med et par der kvinnen tilfeldigvis var fra Tsjekkia.

Hun fortalte at karpe er tradisjonell julemat i hennes hjemland. Stakkars tsjekkere, tenkte jeg i mitt stille sinn, hvorfor har Gud straffet dem med karpe til julemiddag, og ikke tilbudt dem juleribbe?

Jeg spurte om de skulle spise karpe i dag. Nei, svarte hun. Hun liker ikke alle beina og er redd for å sette dem i halsen.

Jeg fortalte dem om vår tradisjon med juleribbe, og jeg kunne se at øynene til mannen hennes lyste opp. Han var afroamerikaner, og jeg kunne lett forestille meg at han ville satt pris på det, akkurat slik mange amerikanere ville gjort.

I lange tider fortalte jeg alle at jeg skulle åpne en restaurant som serverte juleribbe, en av mine mange «geniale» ideer gjennom årene. Jeg er ikke noen gründer og kommer aldri til å bli det.

Da vi kom hjem, ble jeg nysgjerrig på tsjekkisk julemat og fant ut at tradisjonen med karpe stammer fra munker som oppdrettet fisken for viktige kristne høytider.

Retten serveres vanligvis med potetsalat, og karpen kan være både stekt eller tilberedt i suppe, med bein og alt. Den ser fristende ut, og jeg vil prøve å lage den. Men en erstatning for juleribbe blir det uansett ikke.

Julemiddag i Tsjekkia. Foto: Czech Universities.

Så i dag blir det hummer, og jeg vurderte å ta fram Nora-surkål fra Norge, litt tyttebær og grønnkål. Men da blir det jo hummer og kanari, som når amerikansk sjømat møter norsk juletradisjon på villspor.

Til syvende og sist handler ikke julen egentlig om maten eller gavene under treet. Den handler om Jesu Kristi fødsel, det stille mirakelet i stallen som startet det hele.

Men hadde jeg hatt ett valg, ville jeg tatt juleribbe over gaver, any day.

Noen ganger gir ikke jakten akkurat det du håpet på, men julen kommer likevel. Og om vi ikke fikk ribbe i år, gjorde vi det beste ut av det.

God jul, alle sammen! Måtte bordet deres være fullt, svindelfritt (ikke svinefritt, som her i Florida) og omgitt av folk dere er glad i.

En siste hilsen til svindlerne

Jeg kunne ikke la være å sende en siste melding til svindlerne. I skrivende stund har jeg ikke hørt fra dem, men det er natt i Bangladesh. Kanskje de svarer i morgen. Her er meldingen, oversatt:

Min jakt på juleribbe er over, takk for inspirasjonen.

Kjære TTG,

Takk for den vennlige korrespondansen og alle de muntre emojiene. Jeg var bare sekunder unna å trykke på «betal nå» for den flotte juleribben deres da noen detaljer fanget oppmerksomheten min: TikTok-kontoen med 17 følgere, YouTube-kanalen med et helt annet navn og et telefonnummer som aldri blir besvart.

Nå forstår jeg at dere sannsynligvis ikke er den norske familien som har importert skandinaviske matvarer i mange år, og at ingen Juleribbe Joy faktisk vil bli sendt. Tross alt ble nettstedet og kanalene deres lansert i begynnelsen av desember.

Jeg har derfor rapportert nettstedet deres til den amerikanske Federal Trade Commission og skrevet en liten juleartikkel om jakten min på juleribbe, der The Table Gourmet aka Gourmet Table spiller en hovedrolle.

Jeg håper at ingen andre faller for svindelen deres. Det ville virkelig ødelegge julen deres.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.