En ny kartlegging fra Sverige ryster eldreomsorgen. Bare i år er åtte utenlandske menn dømt for grove voldtekter og overgrep mot pleietrengende kvinner – den eldste var 100 år gammel.

Norske eksperter frykter at lignende overgrep går under radaren også her til lands.

Forestill deg at du er avhengig av hjelp til alt. Til å dusje, til å kle på deg, til å komme deg på toalettet. Så blir den som skal hjelpe deg, din overgriper.

Dette er virkeligheten for en rekke eldre kvinner i Sverige, ifølge en ny gjennomgang. Kriminolog Anders Östlund ved Polisregion Mitt har avdekket skremmende tall: Siden 2021 er det anmeldt hele 398 voldtekter mot kvinner over 60 år i vårt naboland.

– Voldtekt i eget hjem av en ukjent gjerningsperson er sjeldent, med unntak av gruppen kvinner over 60 år, sier Östlund til svenske medier.

Mønsteret: Utnytter stellet

Gjennomgangen viser et tydelig og kynisk mønster. Over halvparten av de granskede sakene skjedde i hemtjänsten (hjemmesykepleien) eller på sykehjem.

Ofrene er ofte demente eller har Alzheimers, noe som gjør dem ute av stand til å forsvare seg eller bli trodd i ettertid.

– Uansett om de er klare i hodet eller demente, forteller de samme historie. Det skjer oftest når de skal få hjelp med hygiene. Da benytter gjerningsmennene anledningen, forklarer Östlund.

Gjerningsmennene går fra en profesjonell tone med instruksjoner om vask og stell, direkte over til grove overgrep.

Dømt for skrekk-regime

Saken som nå får stor oppmerksomhet i svenske medier, lister opp åtte menn som er dømt bare i 2025. Detaljene er rystende:

Voldtok 100-åring: Shakir Mahmoud Shakir (38) ble tilkalt da en 100 år gammel kvinne fikk brystsmerter. I stedet for å gi medisinsk hjelp, utførte han grove overgrep. Han ble dømt til fire års fengsel.

Filmet overgrepene: Baasim Yusuf (29) filmet seg selv mens han voldtok eldre kvinner han skulle passe på i nattpatrullen. Han fikk ni års fengsel.

Avslørt av DNA: En kvinne med begynnende demens ble først ikke trodd, men en sædflekk på madrassen felte pleieren Ali Hassan Zada (40).

Seriekriminelle i omsorgen: Flere av de dømte hadde tidligere anklager mot seg, men fikk likevel fortsette å jobbe med sårbare eldre.

I flere tilfeller har kommunene unnlatt å politianmelde eller varsle pårørende med henvisning til «taushetsplikt», noe som har latt overgripere fortsette i jobben.

Hvordan er situasjonen i Norge?

Selv om Sverige nå har fått konkrete tall på bordet, er problemet høyst sannsynlig til stede også i Norge, selv om omfanget er vanskeligere å tallfeste.

I Norge føres det ikke en like spesifikk offentlig statistikk på «voldtekt i eldreomsorgen» som den Östlund har utarbeidet, men flere saker har rystet det norske helsevesenet de siste årene:

Enkeltsaker: Vi har sett flere saker i norsk rettsvesen hvor mannlige pleiere er dømt for overgrep mot vergeløse pasienter på sykehjem. En av de mest kjente sakene fra nyere tid var «Stovner-saken» (2011/2012), hvor en hjelpepleier ble dømt for overgrep mot en rekke eldre pasienter. Også i 2023 og 2024 har det vært enkeltsaker i norske medier om helsepersonell siktet for seksuelle krenkelser.

Mørketall: Kompetansesenteret for vold og overgrep har lenge advart om at vold og overgrep mot eldre er et folkehelseproblem med store mørketall. Eldre med demens er ekstremt sårbare; de husker kanskje ikke hva som skjedde, eller de har mistet språket.

Varslingssvikt: I likhet med Sverige, sliter Norge med at varsler om «uønskede hendelser» ikke alltid når politiet. Helsetilsynet har ved flere anledninger påpekt svikt i kommunenes håndtering av overgrepsvarsler.

«Et gigantisk mørketall»

Den svenske kriminologen Anders Östlund tror de 398 anmeldelsene i Sverige kun er toppen av isfjellet.

– Det finnes trolig et gigantisk mørketall, sier han.

Funnene i Sverige fungerer nå som en kraftig vekker for hele Norden. De viser at rutiner for bakgrunnssjekk, politiattester og ikke minst håndtering av varsler, kan være forskjellen på liv og død for samfunnets aller svakeste.

Oppsummering av funn (Norge vs. Sverige):

Sverige: Har nå en «bølge» av domfellelser (8 stk i år) og en spesifikk rapport som tallfester problemet (398 anmeldelser).

Norge: Har sporadiske domfellelser og mediesaker, men mangler en tilsvarende fersk samlerapport som viser omfanget like tydelig som den svenske. Det betyr ikke at det ikke skjer, men at det kanskje ikke er like systematisk kartlagt akkurat nå. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Helsetilsynet mottar jevnlig saker som omhandler overgrep, men disse ender ikke alltid som straffesaker i media.

Fellesnevner: Utfordringen med demente ofre som ikke blir trodd, og arbeidsgivere som vegrer seg for å politianmelde ansatte, er en kjent problematikk i begge land.

Hvem er gjerningsmennene?

Gjennomgangen av de åtte dommene fra 2025 viser en tydelig overvekt av gjerningspersoner med utenlandsk statsborgerskap eller innvandrerbakgrunn. I sakspapirene og dommene som er omtalt, kommer det frem at et flertall av de dømte enten er utenlandske statsborgere eller nylig har fått svensk statsborgerskap.

Utenlandske statsborgere og utvisning

Flere av de dømte har ikke svensk pass, noe som har ført til at utvisning har vært et sentralt tema i rettssakene:

Melsh Keleta (34) er eritreisk statsborger. Han ble dømt til fengsel, men slapp utvisning på grunn av flyktningstatus og tilknytning til barna sine.

Mohammed Karrar (33) er irakisk statsborger. Han ble dømt til livsvarig utvisning.

Mannen fra Vänersborg (25) er syrisk statsborger og ble dømt til ti års utvisning.

Shakir Mahmoud Shakir (38) er irakisk statsborger. Påtalemyndigheten ba om livsvarig utvisning, men dette ble avvist av retten fordi han ble ansett å ha for sterk tilknytning til Sverige.

Svenske statsborgere

Blant de som er svenske statsborgere, fremhever rapportene i flere tilfeller at statsborgerskapet er av nyere dato eller at gjerningsmannen har utenlandsk opprinnelse:

Ali Hassan Zada (40) fikk innvilget svensk statsborgerskap kun én måned før han voldtok en kvinne på et sykehjem.

Baasim Yusuf (29) omtales som svensk statsborger, og utvisning var derfor ikke aktuelt.

Angel Villaverde (62), tidligere lokalpolitiker for Miljöpartiet, er svensk statsborger.

Ingen av de åtte sakene som er trukket frem i denne kartleggingen beskriver gjerningsmenn med tradisjonell svensk eller nordisk bakgrunn. Fellesnevneren for samtlige saker er at gjerningsmennene har utnyttet sin posisjon som ansatt i helse- og omsorgssektoren til å forgripe seg på pleietrengende pasienter.