Norske bilister og forbrukere risikerer å måtte sende milliarder av kroner rett inn i EUs kasse, uten at Norge får en krone tilbake til strømsparing eller klimatiltak.

Fra 2028 innfører EU sitt nye kvotesystem for transport og oppvarming, kjent som ETS2. Regjeringen har bestemt at Norge skal være med på dette. Det betyr at brennstoffoperatører som Circle K og Esso må betale for utslipp, en regning som etter alle solemerker sendes videre til forbrukerne ved pumpene.

Inntektene fra dette systemet går til EUs sosiale klimafond. Men mens norske forbrukere skal være med på å fylle opp fondet, nøler regjeringen med å avgjøre om Norge skal søke om midler fra det samme fondet.

Saken har ligget til vurdering i departementet i 20 måneder, skriver Dagsavisen.

Ja til pisk, nei til gulrot

Nå slår en allianse av åtte organisasjoner alarm. I et felles brev til regjeringen advarer blant annet Huseierne, Forbrukerrådet, Naturvernforbundet og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) mot konsekvensene.

De mener regjeringen i praksis sier ja til «pisken» (avgiftene), men nei til «gulroten» (støtteordningene).

– Det er et paradoks: Norge har meldt seg inn i en ordning som vil gjøre transport og oppvarming dyrere for folk, men står utenfor ordningen som skal lette byrdene for dem som rammes hardest. I praksis betyr det at husholdninger med minst å rutte med, får den største regningen, sier Bård Folke Fredriksen, leder i NBBL.

Organisasjonene anslår at Norge forplikter seg til å betale rundt 5,5 milliarder kroner til fondet. Dette er penger som gjennom fondet kunne ha kommet tilbake til Norge for å finansiere varmepumper, solcellepaneler, ladeinfrastruktur og etterisolering.

Kan tape milliarder

Mens Sverige og Danmark ligger an til å få tilbakeført henholdsvis 6 og 4,9 milliarder kroner fra fondet, er det usikkert hva Norge vil sitte igjen med.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) påpeker at det følger en rekke krav med deltakelse i fondet, blant annet utarbeidelse av en nasjonal sosial klimaplan. Han understreker også at støtten beregnes ut fra behov, og siden Norge har høy kjøpekraft og relativt få fattige sammenlignet med resten av Europa, kan potten bli mindre.

Tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide har tidligere antydet at det å betale inn uten å kreve penger tilbake, kan ses på som en «solidaritetshandling», siden Norge har tjent store penger på gasseksport.

MDG reagerer

Miljøpartiet De Grønne (MDG) er kritiske til regjeringens somling. Stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther har utfordret statsråden på logikken i å gi bort 5,5 milliarder kroner uten å sikre at norske husholdninger får nytte av dem.

Organisasjonene bak oppropet mener at Norge har gode muligheter til å hente hjem store deler av beløpet, anslagsvis 5 milliarder kroner, dersom vi melder oss inn.

– Det er viktig at vi gjør et forsøk på å delta i denne ordningen, som vil gi norske husstander og næringer midlene til å spare på verdifulle ressurser, sier Fredriksen.