Den største langtidsstudien som noensinne er gjennomført i Sverige om voldtektsdommer og personer med innvandrerbakgrunn, ble publisert tidligere i 2025. Den strekker seg over 21 år, er basert på nasjonale registre og omfatter mer enn 4000 personer som er dømt for voldtekt eller voldtektsforsøk.

Studien ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Interpersonal Violence og er utført av forskere ved Lunds universitet. Den ble også omtalt hos Document.

Ny studie: 63,1 prosent av vold­tekts­dømte i Sverige har utenlandsk bakgrunn

Svenske forskere forbauset over at innvandrere er i flertall blant dømte voldtektsmenn

Det meget høye antallet voldtekter i Sverige, som nå rammer alle aldersgrupper, fra barn til eldre kvinner, er i betydelig grad et importert problem.

Alt i 2018 kunne Uppdrag granskning hos SVT påvise at 58 prosent av dømte voldtektsforbrytere i Sverige var født i utlandet. Likevel fortsetter SVT ofte å ignorere etnisk bakgrunn i sin omtale av voldtektssaker.

Den uavhengige journalisten Joakim Lamotte påpeker at dette burde være noe som dominerer den svenske offentlige debatten, noe som diskuteres på lederplass og i partilederdebatter. Men det er stort sett stille.

Svenske Luna lærer å gå igjen, tre år etter voldtekt og drapsforsøk

Voldtekter: Det alle vet må ingen forske på

For det studien fra 2025 viser, er banebrytende, og åpenbart ubehagelig for noen.

Etter at forskerne har justert for alt det som i årevis har blitt brukt som unnskyldning (sosioøkonomiske faktorer, psykisk sykdom, alkohol- og narkotikamisbruk og tidligere kriminalitet), er det fortsatt en betydelig overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn blant dem som dømmes for voldtekt.

Hele 63 prosent av voldtektsmennene i studien hadde innvandrerbakgrunn, og det er de som er født utenfor Sverige, og særlig de som har vært der kort tid, som har størst sannsynlighet for å voldta.

Da Lamotte og andre skrev om dette for mer enn ti år siden, handlet kritikken aldri om substansen, men om at kritikere ble stemplet som rasister av folk som ikke turte å ta i temaet. Joakim Lamotte skriver:

«Jeg engasjerte meg ikke i denne saken for å ha ‘rett’. Jeg gjorde det fordi jeg ikke vil at mine og andres døtre skal vokse opp i et samfunn der seksuelle krenkelser blir unnskyldt, relativisert og fortsetter å øke år etter år, mens voksenverdenen lukker øynene. Det kunne ikke mine kritikere forstå da. Spørsmålet er om de kan forstå det nå. For hvis problemet ikke lenger kan bortforklares med samfunnsøkonomi, gjenstår noe enda mer ubehagelig. Nemlig at normer, verdier, kvinnesyn og en uansvarlig migrasjonspolitikk kan få dødelige konsekvenser. Det er akkurat denne diskusjonen Sverige har nektet å ta i årevis. I stedet har man tiet, stemplet, mistenkeliggjort og moralisert, mens overgrepene har fortsatt. Jeg er oppriktig bekymret over at mennesker med makt til å forandre kan være så blinde, som å kjøre i full fart mot et stup, med advarselsskilt overalt, men med blikket festet på bakspeilet og ideologien. Selv om jeg vet at det ikke kommer til å skje, ville det vært et godt tidspunkt for de politikerne og mediene som har fornektet virkeligheten, å komme ut og be om unnskyldning, en gang for alle. For dette handler ikke om tall i et Excel-ark. Dette handler om virkelige jenter og kvinner som har blitt rammet. Og hvert år med fornektelse har hatt sin pris».

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!