Regjeringen åpner for å vurdere asylmottak i utlandet.

Dette opplyste justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) på et møte i Europarådet i Strasbourg, skriver NRK. Norge slutter seg til en uttalelse levert av Danmark i Europarådet onsdag.

Ap-regjeringen sier de ønsker en strammere innvandringspolitikk, og åpner for å støtte to omdiskuterte forslag.

– Norge åpner for å vurdere asylmottak i utlandet. Det gjelder både søknader om opphold og retursentre, sier Aas-Hansen.

– Norge støtter et initiativ fra Danmark om å gi et politisk signal til Menneskerettsdomstolen. Sammen med resten av Norden, mener regjeringen at for mange kriminelle utlendinger blir vernet.

Justisministeren sier at regjeringen har endret holdning til asylmottak i utlandet.

– Ja, vi er åpne for å vurdere det. Vi mener at når vi ser på de utfordringene som en står i, så har det gjennom flere år nå vært veldig mange som kommer til Europa som ikke har grunnlag for å få opphold. Samtidig så har det vært et stort antall asylsøkere, og dette utfordrer både asyl og innvandringssystemet. Og det utfordrer velferdssystemene.

– Vil ikke dette stride med asylretten og FNs flyktningkonvensjon?

– Vi går ikke inn for å endre FNs flyktningkonvensjon. Men vi må ta inn over oss hvordan situasjonen er nå i Europa og i Norge. Og vi må være tydelig på at vi skal ha kontroll på grensene. Vi skal føre en kontrollert, bærekraftig og rettferdig innvandringspolitikk.

– Vi kan ikke ha et regelverk som er mye mer lempelig i Norge enn i de andre nordiske og europeiske landene. Der risikerer vi at det kommer mange illegale migranter til Norge, og det ønsker vi ikke.

Norge de andre nordiske landene støtter det danske initiativet, sier Aas-Hansen. Men hun understreker at Ap-regjeringen har «dyp respekt og støtter opp under både Europakonvensjonen, Menneskerettsdomstolen og Europarådet.»

Regjeringen innser dog at innvandringen også skaper problemer for Norge.

– Så ser vi samtidig at det er utfordringer i Europa nå knyttet til migrasjon, sånn som for eksempel utvisning av utlendinger som begår alvorlig kriminalitet, sier Aas-Hansen.

– For å ha det klart: Norge håper nå at dette fører til flere dommer i Menneskerettsdomstolen hvor man ikke verner kriminelle utlendinger lenger?

– Ja, vi mener jo tydelig at vi skal kunne ta disse avgjørelsene i nasjonal rett, og at det skal være innenfor det handlingsrommet som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir oss.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen sendte et brev om utenlandske asylmottak sammen med åtte andre statsledere, blant annet Italias Giorgia Meloni.

Landene ønsker mer kontroll selv, særlig når det gjelder å utvise folk. Den norske regjeringen fikk kritikk for ikke å støtte brevet. Nå har de endret holdning.

– Den teksten som ligger her nå er noe helt annet enn det som kom i våres, og fra norsk side så har vi som sagt vært inne og jobbet med den teksten, sier justisministeren.

Danmarks mål er at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg endres med den nye linjen. Dommer som nekter medlemsland å utvise utlendinger bygger på Menneskerettskonvensjonen.

– Det vi tar opp er både knyttet til utvisning av utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet. Det er også en type massemigrasjon hvor en antar at det er statlige aktører som står bak., sier Aas-Hansen.

–  Også andre spørsmål på migrasjonsfeltet som en ser nå, og som en mener at vi må ta det innover oss, også inn mot Europarådet og Europa.

Hvor trolig det er at disse institusjonene aksepterer slike krav er dog usikkert. Velviljen overfor britene har vært ikke-eksisterende. Men det er en tydelig endring i europeisk politikk nå, så får man vel bare vente å se om dette kun er et spill for galleriet.