To forretningsmenn tjener seg søkkrike på bistandspenger til Somalia. Den ene er gift med en statsråd, den andre med en senioransatt i Norad. Klassereisen har gått fra matmangel til eneboliger i byens beste strøk.

Det handler om eierne av et superlønnsomt konsulentselskap, Ivar Strand og Ian Hawley.

Det handler om deres ektefeller, forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og seniorrådgiver Jessica Nyman i Norad.

Det handler om bistandsmidler fra Norge som kommer i retur.

Det handler om hvordan en investering på 30.000 kroner ble til mer enn 140 millioner på 11 år.

Det handler om en karrierevei og en klassereise, fra matmangel til tosifret millionformue.

Kritikerne vil si at dette handler om tilkaringsvirksomhet som nærer seg på offentlige budsjetter de fleste har mistet oversikten over.

Som en aperitiff på historien siteres hvordan Nyman åpner beskrivelsen av seg selv på sin LinkedIn-profil, «Passionate about private sector development in emerging and developing markets».

Somalia

Det begynte i 2013, med Somalia, som var i skjør forfatning, men på vei ut av borgerkrig og anarki som hadde herjet landet siden 1990-tallet. Fattigdom, menneskerettighetsbrudd og korrupsjon var likevel normalen, og den islamistiske terrorgruppen Al-Shabaab var en vedvarende trussel.

Men året før hadde landet fått på plass en regjering. Den fikk godkjenningsstempel av USA og en rekke andre land. Verdensbanken og det internasjonale pengefondet IMF var på plass, og FN utvidet sitt mandat. Alt var duket for fred, forsoning og nasjonsbygging. Men det kostet penger – mye penger.

Norge har vært blant de største giverne. Bistanden kanaliseres direkte eller indirekte gjennom Verdensbanken, IMF og FN-systemet. Basert på offisielle kilder anslås den totale norske bistanden til 7–8 milliarder kroner fra 2012 til 2025. Opp mot halvparten er direkte bistand, mens resten hovedsakelig går gjennom Verdensbanken.

Mens Utenriksdepartementet står for utbetalingene, leverer Norad beslutningsgrunnlaget og de faglige premissene. Norad forvalter støtten til ideelle organisasjoner og noen langsiktige utviklingsavtaler. Og i tillegg følger de opp resultatrapportering og uavhengig evaluering.

For en utenforstående fremstår internasjonal bistand som uoversiktlig, omtrent som en labyrint som krever innsikt og kontakter for å finne de riktige inngangene og utgangene, og dermed hvor pengene går inn og ut, og hvem som bestemmer hva.

Abyrint

Mens forholdene ble lagt til rette for storstilt bistand til Somalia, jobbet Ivar Strand, Ian Hawley og Jessica Nyman i revisjons- og rådgivningsfirmaet Price Waterhouse Coopers. Alle hadde lang erfaring med revisjon av blant annet bistand i PwC. Både Strand og Aasland hadde i tillegg jobbet i Verdensbanken. Strand som «Operations officer» i fem år før han begynte i PwC. Da Nyman forlot PwC, var hun innom en rekke ideelle organisasjoner, inkludert Bellona, før hun begynte som seniorrådgiver i Norad.

Nå bød muligheten seg til å satse på egen hånd – til å være gründere.

16. oktober 2013 ble aksjeselskapet Abyrint AS stiftet, med 30.000 kroner i egenkapital. Selskapets adresse var Nonnegata 17 i bydel Gamle Oslo, det samme som bostedsadressen til ekteparet Strand/Aasland.

På denne tiden var Sigrun Aasland rådgiver for stortingsgruppen til Sosialistisk Venstreparti.

Ifølge stiftelsesprotokollen er formålet med selskapet følgende: «Rådgivningstjenester for myndigheter og bedrifter samt alt som hører naturlig til dette, herunder å delta i andre selskaper med lignende virksomhet, kjøp og salg av aksjer, eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretagender.»

På selskapets hjemmeside heter det at Abyrint er et konsulentfirma som spesialiserer seg på krigsrammede og skjøre stater. De er i dag syv ansatte. Ifølge seg selv er de spesialister på å bekjempe korrupsjon, f.eks. «fiktive arbeidere». Om dette skriver de: «Who are the ghost workers? Who is profiting from the scams? What can be done about it? Don’t blame the ghosts; they may be 100% innocent, and they’re certainly not the ones getting rich.»

På hjemmesiden blir Strand intervjuet av en som kalles «Aby», hvor han gjør et tilbakeblikk.

«Å engasjere seg i skjøre stater, og spesielt i Somalia, der vi startet, var sett i ettertid en betydelig oppstartrisiko. Jeg tror ikke vi forsto hvor stor risiko dette egentlig var – verken forretningsmessig eller på annen måte.»

Den bekymringen kan neppe ha vart lenge. For straks Strand og Hawley hadde skutt inn 15.000 kroner hver i egenkapital, begynte pengene å renne inn i selskapet.

Ledende partner og 50 % eier av Abyrint, Ivar Strand, gift med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. 
Bilde: Abyrint

2. februar 2025 gikk Sigrun Gjerløw Aasland (i midten) fra å være statssekretær i Klima- og miljødepartementet til å bli statsråd.
Foto: Lise Åserud / NTB

Forretningspartner Ian Gerald Hawley eier 50 % av Abyrint.
Foto: Facebook

Maria Jessica Helena Nyman, seniorrådgiver i Norad og gift med Ian Gerald Hawley.
Foto: LinkedIn

Gullgruven

I det første driftsåret, 2014, hadde Abyrint AS inntekter på hele 31,6 millioner kroner. Etter lønn på 1,1 millioner kroner tok Strand og Hawley ut et samlet utbytte på seks millioner kroner.

Allerede i april 2014 flyttet selskapet fra kjøkkenbordet hjemme hos Strand og Aasland til et eget kontor. Først gründerkomplekset House of Business i Dronning Eufemias gate 16, året etter til Dronningens gate 15.

Abyrint AS trosser beskrivelsen til Martin Bech Holte i boken «Landet som ble for rikt» om at produktivitetsveksten toppet seg i 2013 og deretter har falt. Strand og Hawley hadde skutt gullfuglen og håvet inn.

Status pr. utgangen av 2024 er at Strand og Hawley har mottatt til sammen 59 millioner kroner i utbytte. I tillegg er det utbetalt 72 millioner i lønn. Og selskapet har nesten 12 millioner i kontanter og opptjent egenkapital.

Hvilken risiko Strand ser i ettertid, kan umulig være finansiell, ettersom innsatsen på 30.000 kroner i løpet av kun 11 år har gitt en uttelling på mer enn 140 millioner kroner i form av utbytte, lønn og reserver. Se følgende tabell.

Mens bistandsmillionene fosset inn hos ektemannen, begynte Sigrun Aasland i tankesmien Agenda, hvor hun gikk gradene og ble leder. Mens hun var der, meldte hun overgang fra Sosialistisk Venstreparti til Arbeiderpartiet.

Etter mer enn seks år i Agenda ble hun daglig leder i Miljøstiftelsen Zero, hvor hun var i nesten tre år, før hun ble statssekretær i Klima- og miljødepartementet. Da Senterpartiet trakk seg fra regjeringen i februar, ble Aasland utnevnt til Forsknings- og høyere utdanningsminister.

Giverne

Ifølge Grok er Abyrints tre største kunder følgende:

1. Ministeriet for Planlegging, Finans og Inntekter i Somalia. Dette beskrives som Abyrints primære og mest langvarige kunde.
2. Verdensbanken. Strand og Aaslands tidligere arbeidsgiver, og kanskje kunde av PwC. Abyrint er en betrodd rådgiver for Verdensbankens portefølje i Somalia på over en milliard dollar.
3. Multi-Partner Fund for Somalia (MPF), et donorfinansiert fond som koordinerer bistand til somalisk statsbygging, støttet blant annet av Norad.

Disse utgjør kjernen i Abyrints arbeid. I tillegg finner Grok følgende navn: DFID/UK Aid, som nå heter FCDO – Foreign, Commonwealth & Development Office, EUs bistandsprogrammer samt USAID.

Alle disse kundene har én ting til felles. De er alle finansiert av skattebetalerne i Norge og ellers i verden.

Abyrint har vært en pengemaskin uten like. Driftsmarginen har ligget på 35 prosent i gjennomsnitt. Selskapet binder ingen kapital, og selv med moderate marginer i 2023 og 2024 på 16–17 prosent, var kapitalavkastningen over 40 prosent, som ga netto resultat på hhv. 2,6 og 3,4 millioner kroner etter årlige lønnsutbetalinger på over 7 millioner.

I studietiden var Ivar Strand veldig opptatt av tillit. «Det jeg er redd for, er at institusjonene får større frihet uten å bli ansvarliggjort», uttalte han i 2000 til universitetsavisen Uniforum, om universitetenes innretning av studiene, og la til: «Mange har liten tillit til dette systemet».

Document.no har rettet følgende spørsmål til Ivar Strand og Sigrun Aasland via pressevakten i Kunnskapsdepartementet:

Mange har mistet tillit til norsk bistandspolitikk. Hvilken tillit har du til den?

Først bekreftet Anders Lundell hos pressevakten i Kunnskapsdepartementet at henvendelsen var mottatt og at de skulle komme tilbake. En drøy time senere opplyste Jaber Munir Osman Humed ved pressevakten at de takker nei til å kommentere saken. Ivar Strand har ikke svart på henvendelsen.

Klassereisen

Ivar Strand og Sigrun Aasland møttes under studietiden i Bergen, der de studerte sammenlignende politikk, UiBs versjon av statsvitenskap. Siden har de begge tatt en Mastergrad ved John Hopkins-universitetet i USA.

«Jeg husker demonstrasjoner og aktivisme, følelsen av å ha veldig dårlig råd og å måtte velge mellom nudler og sigaretter», uttalte Aasland i et intervju med studentavisen Studvest i mai, om reisen fra «Høyden» (Universitetet i Bergen) til regjeringskvartalet.

Forrige gang hun ble intervjuet av Studvest, var i 1999. Da var hun 21 år gammel og nyvalgt leder for Norsk Studentunion. Det står å lese at under oppveksten i Grimstad fikk Aasland sosialistiske ideer inn med morsmelken fra sine radikale foreldre, og at hun var en målrettet studentpolitiker som brukte mer tid på politikk enn på pensum.

«Tante er et eksempel til etterfølgelse på omtrent alle vis», uttalte Aasland til Uniforum – Nettavisen for Universitetet i Oslo. Hun siktet til SV-veteranen Thora Aasland, som også har vært forsknings- og høyere utdanningsminister.

På spørsmål om hvor engasjementet kommer fra, svarte hun: «Det er mye morsommere å leve når man er opptatt av hvordan verden skal være, og har lyst til å drive den fremover.»

For Aasland og ektemannen har verden også gått oppover. Da eventyret med bistandspenger begynte, bodde de i Nonnegata 17, som er en boligblokk i Gamlebyen i Oslo.

Den beskrives som en del av et urbant, grønt og miljøvennlig boligprosjekt, bygget etter økologiske prinsipper og bærekraft. Leilighetene er 2- til 4-roms på 50–90 kvadrat. Nabolaget beskrives som trendy og levende.

Men når barna nærmer seg skolealder, blir skolekrets et viktig kriterium for valg av bostedsadresse i Oslo. Nonnegata sogner til Gamlebyen skole. Med Grønland og Tøyen i nærheten var andelen minoritetselever ved Gamlebyen skole nesten 60 prosent på den tiden.

Da fikk kafeene i Bjørvika og kort avstand til sentrum komme i annen rekke. Familien Strand/Aasland flyttet i 2017 til en stor enebolig på Nordstrand. Adressen sogner til Nordseter skole. I den skolekretsen er andelen minoritetselever bare 10 prosent.

I skattelistene for 2024 står Ivar Strand oppført med 18,3 millioner kroner i ligningsformue. Sigrun Aasland står oppført med «kun» 3,6 millioner. Hadde det vært omvendt, ville hun havnet på tredjeplass i regjeringskollegiet, etter Jan Christian Vestre og Jonas Gahr Støre, men foran Jens Stoltenberg.