Den nasjonale sikkerhetsstrategien som Trump-administrasjonen nylig har offentliggjort, er så banebrytende at Document stiller en maskinoversettelse til norsk av hele teksten til publikums disposisjon.

Kapittelet som gjelder Europa, vitner om at USA igjen vil forsøke å redde vår verdensdel fra seg selv. For mesteparten av den europeiske politiske klassen – dog ikke for Viktor Orbán eller Giorgia Meloni – vil dette være sjokkerende lesning, mens det for vanlige mennesker kan være et glimt av håp.

Her gjengir vi derfor det aktuelle kapitlet i sin helhet.

* * *

Å fremme europeisk storhet

Amerikanske myndigheter har blitt vant til å tenke på europeiske problemer i form av utilstrekkelige militærutgifter og økonomisk stagnasjon. Det er noe sannhet i dette, men Europas virkelige problemer stikker enda dypere.

Det kontinentale Europa har mistet sin andel av det globale BNP – fra 25 prosent i 1990 til 14 prosent i dag – delvis på grunn av nasjonale og transnasjonale reguleringer som undergraver kreativitet og foretaksomhet.

Men denne økonomiske nedgangen overskygges av den reelle og mer alvorlige utsikten til sivilisatorisk utslettelse. De større problemene Europa står overfor, inkluderer aktiviteter fra Den europeiske union og andre transnasjonale organer som undergraver politisk frihet og suverenitet, migrasjonspolitikk som forandrer kontinentet og skaper stridigheter, sensur av ytringsfriheten og undertrykkelse av politisk opposisjon, kraftig fall i fødselsratene og tap av nasjonal identitet og selvtillit.

Hvis dagens trender fortsetter, vil kontinentet være ugjenkjennelig om 20 år eller mindre. Det er derfor langt fra opplagt om visse europeiske land vil ha økonomier og militære styrker som er sterke nok til å forbli pålitelige allierte. Mange av disse nasjonene følger for tiden sin nåværende kurs enda mer målbevisst. Vi ønsker at Europa skal forbli europeisk, gjenvinne sin sivilisatoriske selvtillit og forlate sitt mislykkede fokus på kvelende regulering.

Denne mangelen på selvtillit er mest tydelig i Europas forhold til Russland. De europeiske allierte har en betydelig hard maktfordel over Russland på nesten alle områder, bortsett fra atomvåpen. Som følge av Russlands krig i Ukraina er Europas forhold til Russland nå sterkt svekket, og mange europeere anser Russland som en eksistensiell trussel. Forvaltningen av Europas forhold til Russland vil kreve betydelig diplomatisk engasjement fra USAs side, både for å gjenopprette strategisk stabilitet på det eurasiske kontinentet og for å redusere risikoen for konflikt mellom Russland og europeiske stater.

Det er i USAs sentrale interesse å forhandle frem en rask avslutning av fiendtlighetene i Ukraina for å stabilisere de europeiske økonomiene, forhindre utilsiktet eskalering eller utvidelse av krigen og gjenopprette strategisk stabilitet med Russland, samt muliggjøre gjenoppbygging av Ukraina etter fiendtlighetene for å sikre landets overlevelse som en levedyktig stat.

Krigen i Ukraina har hatt den uheldige effekten at den har økt Europas, og særlig Tysklands, eksterne avhengighet. I dag bygger tyske kjemiske selskaper noen av verdens største prosessanlegg i Kina, ved hjelp av russisk gass, som de ikke kan få tak i hjemme. Trump-administrasjonen er uenig med europeiske tjenestemenn som har urealistiske forventninger til krigen, og som sitter i ustabile mindretallsregjeringer, hvorav mange tråkker på grunnleggende demokratiske prinsipper for å undertrykke opposisjonen. Et stort flertall i Europa ønsker fred, men dette ønsket blir ikke omgjort til politikk, i stor grad på grunn av disse regjeringenes undergraving av demokratiske prosesser. Dette er strategisk viktig for USA, nettopp fordi europeiske stater ikke kan reformere seg selv hvis de er fanget i en politisk krise.

Likevel er Europa fortsatt strategisk og kulturelt viktig for USA. Transatlantisk handel er fortsatt en av pilarene i den globale økonomien og amerikansk velstand. Europeiske sektorer, fra produksjon til teknologi og energi, er fortsatt blant de mest robuste i verden. Europa er hjemsted for banebrytende vitenskapelig forskning og verdensledende kulturinstitusjoner. Vi har ikke råd til å avskrive Europa – det ville være selvmotsigende i forhold til hva denne strategien ønsker å oppnå.

Amerikansk diplomati bør fortsette å stå opp for ekte demokrati, ytringsfrihet og uforbeholden feiring av europeiske nasjoners individuelle karakter og historie. Amerika oppfordrer sine politisk allierte i Europa til å fremme denne gjenopplivningen av ånden, og den voksende innflytelsen fra patriotiske europeiske partier gir virkelig grunn til stor optimisme.

Vårt mål bør være å hjelpe Europa med å korrigere sin nåværende kurs. Vi trenger et sterkt Europa for å kunne konkurrere med suksess og for å samarbeide med oss om å forhindre at noen motstander dominerer Europa.

Amerika er forståelig nok følelsesmessig knyttet til det europeiske kontinentet – og selvfølgelig til Storbritannia og Irland. Karakteren til disse landene er også strategisk viktig fordi vi stoler på kreative, dyktige, selvsikre, demokratiske allierte for å skape stabilitet og sikkerhet. Vi ønsker å samarbeide med allierte land som ønsker å gjenopprette sin tidligere storhet.

På lang sikt er det mer enn sannsynlig at visse NATO-medlemmer innen få tiår vil få ikke-europeisk flertall. Det er derfor et åpent spørsmål om de vil se på sin plass i verden, eller sitt allianseforhold til USA, på samme måte som da de undertegnet NATO-pakten.

Vår overordnede politikk for Europa bør prioritere følgende:

• Gjenopprette stabilitet i Europa og strategisk stabilitet med Russland;
• Sette Europa i stand til å stå på egne ben og fungere som en gruppe allierte suverene nasjoner, blant annet ved å ta hovedansvaret for sitt eget forsvar, uten å bli dominert av noen motstander;
• Dyrke motstand mot Europas nåværende kurs i europeiske nasjoner;
• Åpne europeiske markeder for amerikanske varer og tjenester og sikre rettferdig behandling av amerikanske arbeidere og bedrifter;
• Bygge opp sunne nasjoner i Sentral-, Øst- og Sør-Europa gjennom handelsforbindelser, våpensalg, politisk samarbeid og kulturell og utdanningsmessig utveksling;
• Avslutte oppfatningen av, og forhindre realiseringen av, NATO som en stadig voksende allianse; og
• Oppmuntre Europa til å iverksette tiltak for å bekjempe merkantilistisk overkapasitet, teknologisk tyveri, cyberspionasje og andre fiendtlige økonomiske praksiser.