Russland har fått tilbud om en avtale der landet får en marinebase i Sudan i bytte mot våpen og militært utstyr. Dette kan gi Kreml en skremmende stor kontroll over den viktige Suez-kanalen.

I februar uttalte Sudans utenriksminister Ali Youssef at landet ville tillate Russland å bygge en marinebase, uten å spesifisere vilkårene i avtalen. En havn ved Rødehavet kan gi Kreml en avgjørende fordel i de strategiske farvannene, skriver Wall Street Journal.

Russiske styrker opererer allerede i Afrika ved det nylig opprettede Afrika-korpset, som absorberte Wagner-gruppens operasjoner etter at den ble oppløst, med fokus på Vest-Afrika (Mali, Niger, Burkina Faso) og andre nasjoner som Sudan, hvor den støtter regimer i bytte mot ressurser og innflytelse.

Hvis avtalen blir gjennomført, vil den være en strategisk fordel for Russland, som har kjempet for å styrke sin posisjon på kontinentet. For USA vil en slik utvikling være uønsket. USA har lenge forsøkt å hindre Russland og Kina i å kontrollere afrikanske havner hvor de kan true viktige sjøveier.

I henhold til et 25-årig forslag som Sudans militærregjering la frem for russiske myndigheter i oktober, ville russerne ha rett til å stasjonere opptil 300 soldater og legge til med opptil fire krigsskip – inkludert atomdrevne – i Port Sudan eller en annen, ennå ikke navngitt fasilitet ved Rødehavet. Kreml ville også få fortrinnsrett til lukrative gruvekonsesjoner i Sudan, den tredje største gullprodusenten i Afrika.

Et av de største problemene sett fra Vestens side, er at russerne fra denne posisjonen får tilnærmet full kontroll over Suez-kanalen. Kina har allerede en base i Djibouti, litt lenger sør.

Til gjengjeld ønsker Sudans regjering avanserte russiske luftvernsystemer og andre typer våpen til fordelaktige priser, mens de fortsetter borgerkrigen mot opprørerne.

Etter Bashar al-Assads fall i Syria mistet Russland sin base i Middelhavet og sin evne til å utøve maritim makt i regionen.

Utsiktene til en havn i Sudan i bytte mot militær hjelp kan altså gi Russland en strategisk fordel i Rødehavet. Dette trekket kan også bidra til Kremls forsøk på å øke sin innflytelse i Afrika, noe Kina allerede er godt i gang med.

To taler, én ambisjon: USA og Kina har ulike visjoner om ny storhetstid