Krigen om skolegudstjenester er i gang. Hamar kommune har avlyst alle skole­gudstjenester for grunn­skole­elevene. Skole­ledelsens begrunnelse: «Skolen skal være et fellesskap der alle elever – uavhengig av tro, livssyn eller kulturell bakgrunn – opplever tilhørighet og respekt. I Ørsta vedtok kommunen å droppe skole­gudstjeneste­ne i år på grunn av innsparinger, men privat næringsliv spleiset på skyss til kirken for skoler som trengte det. Så avlysningen ble avlyst.

Overrasket kirken i Hamar

Kirkekontoret i Hamar sokn ble overrasket da beskjeden kom om at alle skole­gudstjenester var avlyst. Sogneprest Per Erik Stave Engdal synes det er leit, og avtalte planleggings­møter med skoler er nå avlyst.

Vi ser på skole­gudstjenester som et positivt innslag, der skolene selv kan påvirke innhold og form. Hadde vi hatt dialog med skole­ledelsen, kan det hende vi kunne bidratt til å finne andre løsninger. Det er åpenbart at vi er skuffet, sier sogne­presten til Hamar Arbeider­blad.

Bekymret for elever fra andre trossamfunn

Også avisen Dagen har skrevet om saken, og de refererer hva grunn­skole­sjefen i Hamar har uttalt til lokal­avisen. Om at de har beklaget at beskjed ble gitt i seneste laget, at et ønske om lik praksis i skolene har vært medbestemmende, og det at skolenes rektorer har vært involvert i beslutningen om å avlyse alle skole­gudstjenestene.

Mange har følt på utfordringer knyttet til at guds­tjenester før jul kan ha forkynnende elementer og at det bidrar til at elever fra andre trossamfunn har fått tilbud om alternative opplegg på skolen, skriver Aslaug Grimsmo, grunn­skole­sjef i Hamar kommune, til Hamar Arbeiderblad.

Skolegudstjeneste i Ørsta ble først avlyst

Også i Ørsta kommune på Sunnmøre så det ut til å bli null skole­gudstjenester i år. Kommunen må spare 20 millioner kroner før årets utløp, og vedtok derfor å droppe skole­gudstjenester i år. Kommune­direktør Kari Flø sier til Møre-Nytt at rektorene diskuterte seg imellom hvilke tiltak som kunne gjennom­føres, og var enige om at skole­gudstjeneste­ne er et av tiltakene som kunne droppes, skriver avisen.

Bedrifter og band betaler for skyss til kirken

Det er elever fra Vartdal, Hovden og Dalane som trenger skyss. Nå blir dette sikret gjennom at virksom­hetene Rotlaus, Vartdal Plast og Bygg1 betaler for skyssen. De mente det var viktig å få holde på tradisjonen med jule­gudstjenester, sier kirke­verge Jørn Velle til Møre-Nytt.

Vi regner med at Rotlaus dreier seg om folkrock-bandet Rotlaus fra Ørsta. Og fordi musikerne og de to bedriftene bidrar økonomisk, blir det altså skole­gudstjenester både i Ørsta, Vartdal og Hjørund­fjord kirke i år.

Kurder synes gudstjenester var ok

Nawisa, kurder fra Iran, er blant dem som ikke er imot skole­gudstjenester, og skriver på Facebook-siden til Hamar Arbeiderblad:

Jeg er humanetiker selv, men har alltid syntes det har vært koselig å delta på jule­gudstjenester sammen med skolen. Mine skole­kamerater, som hadde ulike religiøse bakgrunner, pleide også å delta, og det gjorde opplevelsene enda mer verdifulle. Det er noe spesielt med felles­skapet, med sang og små tradisjoner som binder oss sammen. Disse stundene har vært både lærerike og minnerike, og de har gitt meg et sterkt inntrykk av respekt og forståelse for hverandre.

Nawisa ble født i en leir for kurdiske flyktninger i Irak, og hadde så mangelfull skolegang at hun knapt kunne lese da hun kom til Norge som 11-åring. I dag er 22-åringen politiker for Rødt, og også omtalt i Document om helt andre ting enn guds­tjenester.

Humanetikere fortsatt ikke begeistret

Andre som ikke er like begeistret, er selvsagt Human-Etisk Forbund med kampanje­leder Christian Lomsdalen. Foreløpig er han kun observert i enkelte kommentar­felt i sakens anledning, men en kan vel anta at han tørker kruttet til nye angrep på utfoldelsen av våre kristne tradisjoner, som i en rekke år tidligere, når det går mot jul. For kampen om skole­gudstjeneste­ne har vært årviss. Noe Document har skrevet mye om. Som da rektorene ved skolene på Voss i 2016 gikk sammen om å droppe jule­guds­tjenesten både det året og i årene etterpå.

Tidligere det året hadde humanetikere jublet over at «regjeringen holder fast ved at elever aktivt må meldes på guds­tjenester», men kultur­minister Linda Hofstad Helleland sier at dét ikke trenger å bli tilfelle. Til Vårt Land sa hun at det var opp til skolene å velge om de ville ha aktiv påmelding, eller avmelding. Og som vi ser, er det nå mange rektorer som på elevenes vegne velger ikke å gi dem tilbudet i det hele tatt.

Flere skoler, blant annet i Trondheim, avlyste skole­gudstjenester i 2024, noe som muligens skyldtes uklare regler. Mens Christian Lomsdalen i Human-Etisk Forbud mente at Stortinget forbød skole­gudstjenester i 2023, noe han sikkert mener ennå, uansett hvor mange avklaringer det kommer fra øverste hold om at det er greit med skole­gudstjenester. Som at Utdannings­direktoratet i sin veileder tidligere i år har presisert:

Skolen har anledning til å la elevene delta på skole­gudstjeneste. Det er opp til kommunen og fylkes­kommunen å avgjøre om de vil tilby deltakelse eller ikke.

Og videre:

Opplæringen skal ikke være forkynnende. Det står i opplærings­loven § 14-5. Det betyr blant annet at under­visningen ikke skal gi rom for religions­utøvelse, selv om den skal gi kunnskap om tro, religion og livssyn. Å la elevene delta på en skole­gudstjeneste, besøke en moské under eid eller en humanetisk seremoni i skoletiden, regnes ikke som forkynning eller religions­utøving. Slike deltakelser kan være med på å gi elevene kulturell innsikt og forankring, men kan ikke ha som formål å påvirke elevenes tro.

Utdanningsforbundet noe skeptisk

Utdanningsforbundet, som organiserer det meste av landets lærere, er ivrige på å informere om hva skolene må huske på hvis de virkelig vil at elevene skal delta på skole­gudstjenester. I en artikkel med tips og råd i så måte innleder de med å minne om at «Opplæringa ikkje skal vere forkynnande» (§ 14-5). I lovforslaget understreker samtidig departementet at «Forbodet gjeld alle delar av opplæringa». Dette var nytt i fjor, og er et viktig poeng å huske også i 2025, skriver de om endringen i Opplærings­loven, som fikk virkning fra august 2024. Og videre:

Men Den norske kirke skriver på sine nettsider at «Skole­gudstjenester er forkynnende», så da er det kanskje svært lett å anta at skole­gudstjenester ikke lenger kan være tillatt? Skoler i blant annet Trondheim kom i 2024 til den erkjennelsen, og valgte at de ikke skulle ha noen skole­gudstjeneste. De fikk imidlertid hverken støtte av kunnskaps­ministeren eller Utdannings­direktoratet, som var kjappe med å presisere at jo da – skole­gudstjenester i jula kunne skolene selvsagt avholde.

«Selvfølgelig skal elever kunne delta på jule­guds­tjeneste», sa Kari Nessa Nordtun på egen Facebook-side og i en rekke leser­innlegg i slutten av november i fjor.

Andre, som Human-Etisk forbund, både var og er dypt uenig med både Udir og kunnskaps­ministeren, og påpeker at loven er krystall­klar når det står at «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande». Forbundets leder Christian Lomsdalen minner også om at det som står i veilederen, ikke kan trumfe lovteksten. Skole­gudstjenester er altså ulovlig, ifølge Lomsdalen, skriver Utdannings­nytt.

I en sak som synes å velge side mot jule­guds­tjenester, og det er kanskje der de fleste av dagens lærere og rektorer står?

Prest synes Utdannings­forbundet kan være mer positiv

Prest og professor Tom Sverre Bredal-Tomren er en av dem som reagerer på saken i Utdannings­forbundet, både på selve artikkelen og på hvordan de har presentert den ved deling på Facebook. Det vil si med overskriften «Skal din skole ha jule­guds­tjeneste? Husk da å tilby et likeverdig opplegg!», med likeverdig uthevet i kursiv.

Det er ett av mange element i veilederen, og det speiler en av under­over­skrift­ene langt uti teksten. En annen og mer positiv vinkling kunne kanskje vært en av over­skrift­ene lenger oppe, f.eks. «Skole­gudstjenester kan gi historisk og kulturell innsikt og forankring». Poenget mitt her er at vinklinger og uthevinger ikke er nøyrtale. Jeg vil kanskje tenke at det skal være forskjell på utdannings­forbundet og HEF … og DnK for den del, skriver Bredal-Tomren i Utdannings­nytts kommentarfelt.

Hei, Tom Sverre Bredal-Tomren, og takk for kommentaren din. Grunnen til at vi har satt «likeverdig» i kursiv, er fordi det er poengtert i Udirs veileder at tilbudene må være likeverdige, og erfaringer fra tidligere år viser at mange skoler enten ikke gir noe alternativ til skole­gudstjeneste eller at alternativ-tilbudet har vært såpass redusert at mange har reagert. Erfarings­messig er det slike forhold som kan skape turbulens for skolene i ettertid. Mvh. kommunikasjons­rådgiver Marius.

En annen som reagerer, er Petter, som kommenterer:

Hva i alle dager for absurditeter er dette? LIKEVERDIG? Hva er LIKEVERDIG med å få lov til å ta del i en flere tusen år gammel tradisjon, og få lov til å se og forstå en vakker tekst og sangskatt?

Islamfest på skole er lutter glede

Imens er det få, om noen, som reagerer når moskeer får holde islamfester, for eksempel i skolers lokaler. Som da moskeen Det muslimske samfunnet i Trondheim (MST) arrangerte ramadanfest sammen med den muslimske student­organisasjon­en (MSAT) ved NTNU i lokalene til Åsveien skole i april 2023. Adresse­avisen laget tvert imot en stor reportasje om hvor storslagent og fargerikt det var, helt uten kritiske motstemmer av noe slag.

«Arrangementet på Byåsen innledes med koran­lesning og taler», skrev Adresse­avisen fra festen til islams fremme ved Åsveien skole i Trondheim. Ellers skrev de mest om nærhet, glede, latter, varme og store smil, både når det gjaldt ordfører Rita Ottervik, som deltok, og moskeens leder, Ismail Cünayt Güse.

«Han ler godt. Hele tiden», skrev Adresse­avisen om moské­lederen. Avisen hadde ellers ikke med noen kommentar fra Lomsdalen eller andre i Human-Etisk Forbund. Sann­synlig­vis ville de ikke fått noen kritikk heller?

Ordfører Rita Ottervik talte under islamfesten som ble holdt i lokalene til Åsveien skole i Trondheim i april 2023. Vi vet ikke om det var før eller etter lesing fra Koranen. Foto: MSAT på Facebook.

Varaordfører på islamfest ved Blussuvoll skole

Noen kritikk synes heller ikke å ha fremkommet da det ble arrangert islamfest ved Blussuvoll skole i Trondheim. Festen ble ikke holdt for ungdoms­skole­elevene som går der, men kommunen hadde vel leid ut eller lånt ut lokalene til studenter fra islamske land, som det begynner å bli mange av i Trondheim, for at de kunne arrangere faste­bryting, det vil si såkalt iftar.

«Kveldens opplegg er variert og bærer preg av både islam og NTNU. Etter å ha resitert fra Koranen, går programmet over i kviss-spillet Kahoot, som har røtter i NTNU», skrev Universitets­avisa, som også fortalte at vara­ordfører Mona Berger fra SV var begeistret til stede.

– Jeg er stolt av at Trondheim, som er min by, på alle måter har sterke og ledende muslimske organisasjoner som inkluderer og legger til rette for at trondhjemske muslimer kan utføre sin tro og ta vare på sine tradisjoner.

Etter mat var det tid for solnedgangs­bønnen, Salat Maghrib. «I gymsalen på Blussuvoll skole legges bønne­mattene ut av dem som har det», refererte Universitets­avisa. Mohammed Ettayebi, stipendiat ved Institutt for elektroniske systemer ved NTNU og president av Muslim Student Association Trondheim (MSAT), «forteller at de inviterte både politisjef og ordføreren til iftar-middagen, de kunne ikke komme». Men vara­ordfører var der.

De hadde også invitert rektor Anne Borg og samtlige dekaner ved NTNU. Av ledelsen ved universitetet var det kun én som kunne møte opp.

– Det er jo påske, så den vanligste responsen vi fikk, var at de var bortreist.

NTNU-rektor på islamfest ved Åsveien skole

Noen få uker senere, i mai 2022, var NTNUs rektor, Anne Borg, æresgjest da nok en islamfest ble arrangert ved Åsveien skole i Trondheim. Arrangør var igjen den muslimske student­foreningen MSAT, og MSIT-moskeen, og anledningen var feiring av eid al-fitr. Borg snakket om at hun er stolt over mangfoldet ved NTNU med studenter og ansatte fra 121 land og de fleste religioner og regioner.

– Jeg håper dere alle opplever NTNU som åpen og inkluderende, konkluderte hun, før rektor ønsket alle eid mubarak, ifølge Universitets­avisa.

Det er ikke bare skoler som lånes ut til kjønnssegregerte moskeer og den sterkt religiøse, islamske student­foreningen i Trondheim, for feiring av islam. Student­foreningen har også fått låne eller leie Vass­fjell­kapellet utenfor Trondheim, for overnattings­tur. Kapellet ble vigslet som et kristent gudshus av biskop Tord Godal søndag 4. mars 1974, men i november 2023 ble det brukt av Allahs sønner, og som de skrev i innbydelsen; Allah er størst, in’sha’Allah!

Vi har ikke registrert noen kritikk fra Human-Etisk Forbund på at norske, kommunale skoler brukes til feiring av islam, eller andre bygg, for den del.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.