Tyskland planlegger for krig med Russland i nær fremtid. Det skriver Wall Street Journal. Det foreligger en 1200 sider lang detaljrik plan for hvordan Tyskland skal være spydspissen mot Russland. Ikke noe sted nevnes det at Tyskland har vært i krig med Russland før og at en slik plan vil vekke mange vonde minner.

Wall Street Journal synes heller ikke å være affisert av slike mørke historiske skygger.

For omtrent to og et halvt år siden samlet et dusin tyske offiserer seg på en trekantet militærbase i Berlin for å utarbeide en hemmelig plan for en krig mot Russland.

Nå jobber de på spreng for å gjennomføre den.

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 satte en stopper for flere tiår med stabilitet i Europa. Siden da har regionen satt i gang sin raskeste militære opprustning siden slutten av andre verdenskrig. Men utfallet av en fremtidig krig vil ikke bare avhenge av antall tropper og våpen i felten.

Det vil også avhenge av suksessen til den monumentale logistiske operasjonen som er kjernen i Operasjonsplan Tyskland, det 1200 sider lange klassifiserte dokumentet som er utarbeidet bak de uanselige veggene i Julius Leber-kasernen.

Planen beskriver i detalj hvordan opptil 800.000 tyske, amerikanske og andre NATO-soldater skal fraktes østover mot frontlinjen. Den kartlegger havnene, elvene, jernbanene og veiene de skal reise på, og hvordan de skal forsynes og beskyttes underveis.

All krig er avhengig av logistikk. Logistikk bestemmer hurtighet. Hvis man ønsker offensiv fremrykning, må man vite hvor man kan rykke frem og ha forsyningslinjene i orden.

Dette er ikke forberedelse til forsvar, men virker å være forberedelser til en offensiv krig.

Det stilles ikke spørsmål ved befolkningens oppfatning. Hvordan vil europeere og tyskere reagere på nyheten om at Tyskland forbereder krig mot Russland for tredje gang?

Totalberedskap

OPLAN DEU heter planen med militær sjargong. Den bruker noen nøkkelord som vi kjenner fra norsk offentlighet: Totalberedskap. En total mobilisering av samfunnet. Men dette er begreper som stammer fra Det tredje riket. Igjen, ikke akkurat egnet til å vekke befolkningens oppslutning.

På et høyere nivå er planen den klareste manifestasjonen til dags dato av det forfatterne kaller en «samfunnsdekkende» tilnærming til krig. Denne utviskingen av grensen mellom det sivile og det militære området markerer en tilbakevending til en tankegang fra den kalde krigen, men oppdatert for å ta hensyn til nye trusler og hindringer – fra Tysklands forfalne infrastruktur til utilstrekkelig lovgivning og en mindre militærvesen – som ikke eksisterte på den tiden.

Tyske myndigheter har sagt at de forventer at Russland vil være klar og villig til å angripe NATO i 2029. Men en rekke spionasjehendelser, sabotasjeangrep og luftromsintrengninger i Europa, mange av dem tilskrevet Moskva av vestlig etterretning, tyder på at russerne kan være i ferd med å forberede seg på å slå til tidligere.

Analytikere mener også at en mulig våpenhvile i Ukraina, som USA denne uken presser på for, kan frigjøre tid og ressurser for Russland til å forberede et angrep mot NATO-medlemmer i Europa.

Hvis de lykkes med å styrke Europas motstandskraft, mener planleggerne at de ikke bare kan sikre seier, men også gjøre krig mindre sannsynlig.

Det ser ut til at Trump kan snyte krigsherrene for å bruke Ukraina som springbrett for utvidelse av krigen.

Trump har tvunget europeerne til å øke forsvarsbudsjettene. En gjenoppbygging tar mange år. Men krigsherrene i EU og USA ser ut til å følge et helt annet tidsskjema: De forbereder krig om få år.

Carl Bildt snakket om at krigen i Ukraina kunne vare i ti år.

Tidligere NATO SACEUR, general Wesley Clark, sier at han før innmarsjen i Irak i 2003 ble forelagt en liste over syv land som USA skulle invadere.

Nå kan det se ut til at krigsteateret er flyttet til Europa.

Skrote sivil tankegang

Man later som om det dreier seg om god gammeldags forsvarsvilje, men ser man nærmere etter, er det en helt ny tankegang som lanseres: Regler fra sivilsamfunnet må skrotes hvis de hindrer krigføring. Det er hva totalberedskap og «whole of society»-tilnærming betyr i praksis.

Noen av de største hindringene for Tysklands militære planleggere er immaterielle: tungvint anskaffelsesregelverk, strenge personvernlover og andre reguleringer som ble utformet i en mer fredelig tid.

For å gjennomføre planen, må man endre mentaliteten og bryte med nesten en hel generasjons vaner.

En del av de nye lovene fra regjering og Storting gir mening ut fra en slik plan: Loven om tvangsarbeid og ikke minst regjeringens rett til å oppheve og ustede lover etter forgodtbefinnende, også kjent som unntaksloven.

Også mer obskure lover som endring av Grunnloven for å forebygge statskupp drevet frem av Høyres Peter Frølich gir mening. Det samme gjør Sylvi Listhaugs støtte til å bygge en jernbane vestfra og over til Sverige og Finland for å frakte militærmateriell.

Frølich, som stiftet foreningen for et fritt Ukraina sa nylig at selv om det går tregt på bakken, er det ett lyspunkt å spore: De har drept mange russere.

Dette er en mental forberedelse til krigen de drømmer om. Men har de folket med seg? For ikke å si ungdommen?