Tok den 52 år gamle Nathan Gill, medlem av EU-parlamentet, imot penger fra Kreml, eller bare fra en korrupt ukrainsk oligark?

Det får vi kanskje aldri vite, men fredag ble Gill dømt til ti og et halvt års fengsel ved Old Bailey, etter at han ble funnet skyldig i å ha tatt imot bestikkelser fra ukrainske agenter, skriver The Spectator.

Gill skal ha holdt forhåndsskrevne taler i EU-parlamentet til forsvar for Kreml-vennlige tv-kanaler, og han var også vert for et arrangement for Viktor Medvedchuk, en nær alliert av Vladimir Putin.

Gill representerte Nord-Wales og var senere leder for den walisiske grenen av Reform UK. Partileder Nigel Farage, som kjempet sammen med Gill og en gang beskrev ham som en «ærlig, anstendig og hederlig mann», har siden distansert seg fra sin tidligere kollega.

I en uttalelse sa Reform at Gills handlinger var «forkastelige, forræderske og utilgivelige».

Bevisene som ble fremlagt i høyesterett, beviser dog ikke om Gills rekruttering ble ledet av Russlands føderale sikkerhetstjeneste (FSB) eller om det var en privat, uavhengig operasjon organisert av den ukrainske oligarken Viktor Medvedchuk, som i mange år har vært en forkjemper for pro-russiske saker i Kyiv.

Medvedchuk var vert for Putin i sin luksuriøse villa på Krim, og datteren hans, Darya, er Putins guddatter. Han var Kremls ledende kandidat til å erstatte Volodimir Zelenskyj hvis Putins invasjon i 2022 hadde lykkes med å styrte regjeringen i Kyiv.

Medvedchuk ble arrestert da han forsøkt å flykte fra Ukraina. En fangeutveksling reddet ham, og han lever nå angivelig et luksuriøst liv utenfor Moskva.

Gill ble ifølge aktor Mark Heywood i 2018 kontaktet av det tidligere ukrainske parlamentsmedlemmet Oleg Voloshyn (44), en medarbeider av Medvedchuk. Dette skal ha startet samarbeidet med den pro-russiske ukrainske oligarken.

Det er ganske klassisk at velstående menn er innblandet i korrupsjon, for hvem gidder å bruke energi for å samarbeide med en lærer eller en snekker?

Gill ble arrestert på Manchester lufthavn i september 2021, og på telefonen hans ble det funnet massevis av grovt inkriminerende tekstmeldinger.

En melding inneholdt et forslag om at Gill «direkte oppfordret vår president [Zelensky] til å forsvare uavhengige tv-stasjoner mot uakseptabelt politisk press».

Gill sendte meldinger til Voloshyn om «lovede julegaver og ba om fem flere postkort for din vennlige hjelp».

Hvis dette virkelig var en Kreml-operasjon, burde russiske skattebetalere være svært indignerte over å høre at deres agent ble håndtert så slurvete og at deres regjerings penger ble brukt så uklokt.

Britiske skattebetalere kan irritere seg over at et medlem av den politiske klassen har vist seg å være en leiesoldat. Men britene er jo dessverre litt vant til at de ikke kan stole på sine folkevalgte.

Saker som Gills synes å være hentet mer fra den klønete verdenen i Mick Herrons «Slow Horses» enn fra det høyt spillende spionasjeuniverset i Le Carrés «Tinker Tailor». («Muldvarpen» på norsk)

Det er ingen tvil om at russisk etterretning aktivt retter seg mot britiske institusjoner. Men spørsmålet er om britene er i stand til å forsvare seg, mener The Spectator.

Det mest skremmende av alt er at Gill ble tatt etter noen svært slurvete etterretningsoperasjoner og idiotisk dårlig håndtering. Russlands ekte agenter er utvilsomt langt mer forsiktige (for ikke å nevne betydelig bedre betalt). Og de beste spionasjeoperasjonene er dem du aldri hører om.

Alt av britisk styrke, stolthet og ære, landet som var verdens forbilde så lenge, beveger seg mot det totale forfall på alle fronter.

Et godt eksempel er at til sommerens fotball-VM er det 60 år siden fotballens hjemland vant et mesterskap, det eneste av sitt slag de kan vise til.