Mesteparten av makteliten i Vesten medvirker til en utvikling som er i ferd med å ødelegge våre land og folk, og store medier under denne elitens kontroll stempler vanlige mennesker som protesterer mot sosiale forandringer de taper grovt på, som «rasister», «fascister», «høyre­ekstreme» og «konspirasjons­teoretikere».

Men det er makteliten selv som bak fasaden står for og håndhever den virkelige fascismen, tordner Tommy Robinson og Peter McLoughlin i sin bok «Manifest», som Document om noen dager utgir på norsk.

I Storbritannia og flere andre vest­europeiske land er det politiske apparatet i ferd med å skifte ut de opprinnelige befolkningene gjennom en fremmed­kulturell masse­innvandring der et voldelig og samfunns­nedbrytende element som islam tar stadig mer plass, observerer de to forfatterne i boken, som først kom ut på engelsk i fjor høst. Da gikk «Manifesto» rett til topps på Amazon, for snart å bli bannlyst derfra.

Utviklingen har utløst et voksende populistisk opprør i mange land, og slik historien har utspilt seg i Storbritannia, er det Tommy Robinson som har kommet til å lede og symbolisere den folkelige oppstanden mot ødeleggelsen av lokal­samfunn­ene, økonomien og livs­kvaliteten – ja, hele fremtiden – til den innfødte arbeider­klassen. At han kan samle i størrelses­orden en million mennesker til en markering i London, beviser det.

Gjennom mer enn ti år har 43-åringen fra Luton vært gjenstand for en politisk motivert straffe­forfølgelse som ville ha knekket de fleste mennesker – og hadde vært mer passende på islamister. Motivet er åpenbart: Eliten frykter og hater folket, og må kvele alle tilløp til trusler mot sin egen makt.

Som med dissidentene i Sovjet­unionen har det som egentlig er grov person­forfølgelse av en opposisjonell, gitt Robinson økt moralsk legitimitet, mens eliten har mistet sin. Funksjonen er den samme: Vanlige mennesker skal vite at den som protesterer mot makten, vil bli behandlet som kriminelt avskum. Men når Robinson i dag støttes av Jordan Peterson og Elon Musk, samt toppolitikere i Israel og Polen, forstår man at han vinner i det lange løp.

Robinson og McLoughlin kaller makteliten av politikere, byråkrati, medier, akademikere, NGO-er og leder­skikkelser nesten overalt i samfunnet «Oligarkiet». Dette monsteret har ingen andre interesser enn å øke sin egen makt og rikdom, og omtrent alle midler er tillatt, uansett hva den menneskelige kostnaden er. Om toppfolkene i Oligarkiet, som adlydes blindt av dem lenger nede på rangstigen, finner ut at de trenger en krig, vel, så oppmuntrer de til eller starter en krig.

Som ledd i sitt mer ordinære maktspill tyr de til splitt og hersk ved å favorisere maskot­grupper – blant innvandrere spesielt muslimer, blant innfødte seksuelle minoriteter – og til brød og sirkus: Propaganda, historie­forfalskning, distraksjoner og gaslighting sørger for at mange ikke forstår hva som skjer med deres egne samfunn, og passiviserende velferd gjør taperne akkurat fornøyde nok til ikke å gjøre opprør.

Fotsoldatene som strør om seg med etiketter av typen «høyre­ekstrem», «konspirasjons­teoretiker» etc., er ikke begrenset til mediene, men omfatter alle som ønsker å oppnå maktelitens gunst ved å vise avstand til de foraktelige menneskene som ikke vil at samfunnet deres skal ødelegges.

Denne statlige, korporative og sosiale kontrollen og sensuren gjør «demokratiet» til et bedrag, og er dessuten ett av flere kjennetegn på fascismen. Desto mer genialt er det at den på villedende vis bruker «anti­fascister» som blodhunder for å beskytte seg selv.

Robinson og McLoughlin gir leseren en lang historisk analyse for å forklare hvordan vi er endt opp med denne elendig­heten. Forfatterne viser blant annet hvordan sosialismen i Storbritannia hadde politiske og økonomiske modeller som inspirerte Mussolinis fascisme, som de plasserer på venstre­siden. Sammensmeltingen av politisk og økonomisk makt, som er så utbredt i dag, kombinert med servile propaganda­medier, er en mer velsmurt fascisme enn Mussolini kunne ha drømt om – og langt fra reell kapitalisme slik f.eks. Hayek eller Thatcher forstod den. I Norge kalles det sosialdemokrati.

Dagens fascisme har også flere av de mørkere sidene til gårsdagens, f.eks. ideer som rase­hygiene, som også sosialdemokrater i Norden hadde sans for. Man skulle tro at dette siste var blitt borte med andre verdenskrig, men forfatterne hevder at eugenikken dukker opp i modifisert form i dag, når Oligarkiet i bunn og grunn ønsker å kvitte seg med den innfødte, hvite arbeider­klassen i England – og i andre land, for den del.

De trekker også linjer til det finansielle systemet, som de mener er innrettet slik at makteliten raner vanlige mennesker for deres velstand, også på fordekte måter som med forringelse av pengenes verdi. Nye penger skapes ut av løse luften, mesteparten av dem går til Oligarkiets klienter, og vanlige folks velstand uthules.

Boken gir enormt mange henvisninger til medie­oppslag, fag­litteratur og politisk relevant skjønn­litteratur, og vitner om et intellektuelt nivå som er lett å oppdage for den som faktisk hører på hva Tommy Robinson sier.

«Manifest» er den andre boken Robinson og McLoughlin skriver sammen. De har kjent hverandre i mange år, har samarbeidet tett og står begge inne for den. Boken gir altså en rystende beskrivelse av tingenes tilstand og er et uvanlig ramsalt oppgjør med en maktelite som vil ødelegge oss hvis den ikke møter motstand. Og det må den, formaner forfatterne, som også forklarer hvordan. Det begynner med ikke å la seg manipulere. Det springende punkt er om vi er villig til å ta ubehaget ved å forhindre Oligarkiet i å utslette Vestens nasjoner. Forfatterne flagger for sin egen med omslaget til boken.

Man trenger ikke være enig i alt som står i denne boken, som er skrevet raskt og ble utgitt på engelsk uten hjelp fra en redaktør eller et forlag (å lese den er litt som å høre Tommy snakke). Men alle som ikke selv er oligarker, vil finne mye av verdi i den – og gjøre oppdagelser som er så sjokkerende at man ikke ville ha trodd det i mangel av et stort noteapparat med lenker til dokumentasjon.

Bøkene ventes fra trykkeriet om ca. ti dager, men kan forhånds­bestilles fra i dag. Sørg for å sikre deg et eksemplar allerede nå! Det er ikke hverdagskost å utgi Europas største dissident, som flere ganger er blitt puttet i fengsel av politiske grunner.