Arnt Jensvoll 
Den selvutnevnte «tyrkiske republikken Nord-Kypros» – en okkupert sone som bare Tyrkia anerkjenner som stat – valgte 19. oktober Tufan Erhürman som ny president. Erhurman fikk nesten to tredjedeler av stemmene, 62,8 prosent, mot Tyrkias mann, Ersin Tatar, som fikk 35,8 prosent.
Valgresultatet har gått mye upåaktet hen i norske medier, til tross for de ulmende geopolitiske spenninger det avdekker.
Pro-vestlige strømninger
Erhürmans seier tolkes som misnøye blant tyrkisk-kyprioter med regimets avhengighet av Tyrkia – samt en økende frustrasjon over økonomisk stillstand og internasjonal isolasjon.
Erhürman gikk til valg på gjenopptagelse av forhandlingene i FN-regi om gjenforening av Kypros – i motsetning til Tatar, som vil ha to stater og tett tilknytning til Ankara.
Valgresultatet markerer et markant skifte fra Tatars pro Tyrkia-politikk til en sekularisert pro-vestlig politikk med mulighet for medlemskap i EU, på lik linje med den gresk-kypriotiske delen av øya.
Tyrkisk-kypriotene synes også å ha fått tilstrekkelige doser islam. I april og mai brøt det ut protester efterat Tatar blidgjorde Erdogan ved å legalisere bruk av hijab i skolene.
Erhürman fokuserer på miljø og utdannelse og ønsker å styrke lokalsamfunnet uavhengig av Ankara, men som avisen Ekathimerini advarer om, har Ankara «stor appetitt» på økonomisk og militær kontroll over Nord-Kypros. Det konspireres også om at Erdogan ønsker en gjenforening. Det ville fjerne et hinder for tyrkisk EU-medlemskap og åpne for tyrkiske visjoner om fullislamisering av Europa.
– Det tause flertall ga Tufan Erhürman en overveldende seier over Ersin Tatar som hadde Ankaras fulle støtte. Resultatet kan tolkes som en «søken efter en ny retning» blant det tyrkisk-kypriotiske folket, skriver Hilal Köylü:
KKTC’de seçim sonuçları önemli bir kırılma.
Sessiz çoğunluk, Ankara’nın tam desteğine sahip Ersin Tatar’a karşı CHP’nin kardeş partisi CTP’nin adayı Tufan Erhürman’ı ezici farkla seçti.
Yeni dönemde, Türkiye ile ilişkilerde daha kurumsal ve dengeli bir tablo göreceğiz.… pic.twitter.com/qpSR2wVzna
— Hilal Köylü (@hilalkoylu) October 19, 2025
Tyrkia har ifølge ulike kilder mellom 35.000 og 45.000 soldater stasjonert i nord – tilsvarende omtrent ti prosent av befolkningen.
Det militære nærværet gjør Nord-Kypros til et av de mest militariserte områdene på jord, og gir Ankara enorm innflydelse over den lokale politikken.
I juli 1974 gjennomførte gresk-nasjonalistiske offiserer et kupp på Kypros for å innlemme øya i Hellas. Som svar invaderte Tyrkia norddelen for å «beskytte den tyrkisk-kypriotiske minoriteten». Tyrkiske styrker erobret rundt 37 prosent av øya, og over 200.000 mennesker ble fordrevet. En FN-overvåket våpenhvile langs en såkalt grønn linje delte øya i en gresk-kypriotisk og en tyrkisk-kypriotisk del. Linjen går tvers igjennom Nikosia og gjør byen til Europas eneste delte hovedstad. I 1983 erklærte den nordlige delen seg som «Den tyrkiske republikken Nord-Kypros», men er kun anerkjent av Tyrkia.
