De siste dagenes eksplosjon av raseri, usakligheter og vranglesning mot en ung politiker har gjort sterkt inntrykk på mange av oss.

Den nyvalgte KrFU-lederen, Ingrid Oline Hovland, ble helt uforberedt stilt et spørsmål i et intervju der hun skulle være «brutalt ærlig» om hva hun mente om abort etter voldtekt.

Uten å ha hatt mulighet til å forberede et svar eller tenke seg om, svarte hun han hun synes man bør bære frem fosteret, fordi det er et eget liv og hun presiserte samtidig at KrFs synpunkt er at det bør være fri abort til og med uke 12.

Senere har hun også presisert igjen at dette er hennes eget personlige syn og at hun mener det er dette hun håper hun ville ha gjort dersom det gjaldt henne selv. Og hun håpet også at andre kvinner ville gjøre det samme.

I enkelte rabiate feministers syn er dette en sinnssyk mening og det er ikke grenser for raseri over at det går an å mene noe slikt. – Hun pisser på kvinner som er voldtatt og håner dem, sies det, og en underskriftskampanje med krav om at hun må gå av som leder av KrFU har fått 40 000 underskrifter.

Selv erfarne og vanligvis reflekterte politiske kommentatorer i dagsavisene krever at KrF-lederen må ta avstand fra uttalelsen, og påstår at hun ikke er den første som ønsker å frata kvinner retten til selvvalgt abort, som om det var det hun sa. Det var det ikke.

Men mange kvinner reagerer tydeligvis helt på refleks og er helt ute av stand til å fatte at Hovland kun snakker om sitt eget personlige syn.

– Nå er kvinners hardt opparbeidede rettigheter igjen truet, påstås det. –Hun trenger ikke å trykke sine standpunkter ned i halsen på kvinner som lider eller presse det på voldtatte kvinner, er det andre som skriver på sosiale medier.

Og Hovland forteller at i hennes innboks kommer det meldinger fra folk som håper hun blir voldtatt og noen truer sågar med at de vil voldta hennes selv så får hun se selv om hun vil ta abort.

Dette minner bare mer og mer om en type massepsykose, og man kan jo spørre, hvor mange av disse rasende kvinnene og mennene som i det hele tatt tenker over at det er et menneske de sjikanerer? Et menneske med egne følelser og rettigheter til å ha sine meninger som alle andre? Har de selv særlig empati med denne unge kvinnen som er helt ny i politikken?

Jeg så en debatt på Dagsnytt 18 mellom Hovland og den fungerende lederen av AUF, og det slo meg at Hovland var en mild, kjærlig og tolerant person, mens AUF-lederen fremsto som aggressiv, usaklig og hensynsløs helt uten toleranse for Hovlands synspunkter.

Og man kan jo undre seg over hvorfor det ikke vekker særlige reaksjoner at både SV og Rødt mener det skal være fri abort helt frem til fødselen. De mener altså at kvinnen skal få bestemme at helsevesenet skal ta livet av et ferdigbåret, friskt foster som er fullt levedyktig utenfor kvinnens livmor helt uten noen annen begrunnelse enn at hun har ombestemt seg og ikke vil ha barn likevel.

Når jeg leser på sosiale medier hva som sies om abort etter voldtekt, forundrer deg meg hvor lite mange ser ut til å vite om hva som inkluderes i begrepet voldtekt. Mange skriver om hvor grusomt det må ha vært å ha blitt utsatt for grov vold og kanskje fått påført livstruende fysiske skader. Andre hevder at det må være grusomt å bære frem et barn etter å ha blitt voldtatt av en mørkhudet, psykopatisk innvandrer. Og de aller fleste uttalelsene jeg har lest kommer fra folk som er overbevist om at Hovland ønsker å tvinge alle til å gjøre det hun personlig mener er moralsk riktig fordi fosteret er et eget, verdifullt liv som er uskyldig i det hele.

Selv mange som uttrykker støtte til Hovlands rett til å ha sin mening, kommer likevel med det forbeholdet at de er uenig med henne i at det skal være forbud mot abort etter voldtekt. Hvordan kan det være mulig at så mange mennesker ikke har klart å oppfatte hva hun faktisk har sagt?

Det mange dessuten ikke ser ut til å være klar over når det gjelder voldtekt, er at overfallsvoldtekter utført med vold, kun er en meget liten del av voldtektstallene. De siste tallene jeg har funnet fra politiet er fra 2017, og der fremgår det at overfallsvoldtektene utgjør ca. 5 prosent av alle anmeldte voldtekter. Langt mer vanlig er såkalte festrelaterte voldtekter, som utgjør 44 prosent og ikke minst bekjentskapsvoldtekter, som utgjør ca. 21 prosent, samt relasjonsvoldtekter som utgjør ca. 15 prosent.

Festrelaterte voldtekter, som altså utgjør den største delen av voldtekter, skjer i forbindelse med fester, de involverte er ofte unge og berusede. Ofte er offeret så full at hun nærmest er bevisstløs og ute av stand til å motsette seg sex, og overgriperen er oftest også beruset. Bekjentskapsvoldtekter kalles det gjerne når offeret og overgriperen kjenner hverandre fra før, og det kan være alt fra nære bekjentskaper eller mere tilfeldige, men felles for dem er at de kjenner hverandre fra før. Relasjonsvoldtekter kalles det når en kvinne voldtas f.eks. av en tidligere samboer eller ektefelle.

I våre dager må vi også legge til at den nye lovgivningen om samtykke, sannsynligvis vil føre til anmeldelser som bygger på manglende samtykke. Det finnes ikke noen statistikk over dette enda, og mange er sikkert nysgjerrige på hvordan denne lovgivningen vil slå ut i praksis.

Jeg tror mange av dem som har kommet med de mest rabiate og usaklige reaksjonene om hvor sinnssykt det er å mene at ethvert foster har en selvstendig verdi og livets rett helt fra unnfangelsen, kunne ha godt av å reflektere litt mer om hva som egentlig regnes som voldtekt i våre dager. Jeg spurte noen av venninnene i mine ungdommers vennekrets hva de ville ha tenkt dersom de opplevde at de ble gravide ved at en av deres beste venner hadde sex med dem mens de var beruset og sov, men våknet opp idet han gjorde seg ferdig.

Dette er selvsagt en helt hypotetisk situasjon, men i deres øyne ville det ikke være like selvsagt å ta abort som dersom det dreide seg om en overfallsvoldtekt begått av en helt fremmed mann.

Selv er jeg helt på linje med KrFU-lederen. Jeg støtter hennes synspunkt om at fosteret er helt uskyldig og burde ha livets rett uansett tilblivelse. Jeg er også helt enig med Hovland i at ingen bør tvinges til å bære frem et foster etter en voldtekt. Og det burde være helt klart for alle at det overhodet ikke er en trussel mot kvinners rettigheter at en enkeltperson i et politisk ungdomsparti har et prinsipielt syn på menneskefosterets ukrenkelighet og mener det har livets rett uansett.

Og hvordan ville jeg ha forholdt meg, dersom min kone eller mine døtre hadde blitt gravide etter en voldtatt? Jeg ville ha støttet dem i deres valg uansett hva de hadde bestemt seg for. Så enkelt er det for min del. Men de måtte altså få bestemme selv!!