Zohran Mamdani, en demokratisk sosialist og muslim, blir nå borgermester i New York City. Demokratene vant guvernørvalgene i både Virginia og New Jersey. Og i California godkjente velgerne en plan for omtegning av valgkretsene på en måte som kan sikre Demokratene fem ekstra seter i Kongressen ved mellomvalget i 2026.

For konservative er dette et klart politisk nederlag. Men hvis man tar et skritt tilbake og ser på det store bildet, kan disse seirene vise seg å være en gave til den konservative bevegelsen.

Det vil si: hvis de konservative spiller kortene sine riktig, regjeringen får styr på økonomien og Trump klarer å rette opp de negative meningsmålingene.

Når media glemmer sine prinsipper

La oss begynne med California. TV2 News rapporterte onsdag morgen at velgerne i delstaten har godkjent guvernør Gavin Newsoms forslag om gerrymandering, som innebærer å tegne valgdistrikter på en slik måte at motstandernes stemmer konsentreres i noen få områder, mens ens eget parti vinner knappe seire i mange distrikter.

Men hvor var den sedvanlige kritikken av gerrymandering, som media alltid kommer med når Republikanerne endrer valgdistriktene? Som Asger Garde påpeker, var den fraværende. Ingen kommentarer om «undergraving av demokratiet» eller «udemokratiske metoder». Bare en nøytral observasjon om at Demokratene nå kunne sikre seg flere seter.

Det TV2 News heller ikke nevnte, var den eksisterende ubalansen i California. I presidentvalget i 2024 var stemmefordelingen mellom Demokrater og Republikanere omtrent 60–40. Men hva med fordelingen av Californias seter i Representantenes hus? 43 demokrater mot bare 9 republikanere. Dette er en betydelig overrepresentasjon, som nå blir enda større.

Når et parti må ty til så åpenlys manipulering av det demokratiske systemet, avslører det en grunnleggende usikkerhet om dets evne til å vinne ved fair play.

New Yorks dyre drøm

Tilbake til Zohran Mamdani. Hans seier i New York ble båret av en bølge av unge velgere som jublet over løftene hans: Gratis busser. Gratis barnepass. Frys av husleiepriser. Offentlige supermarkeder med lave priser.

Det høres fantastisk ut. Inntil du stiller spørsmålet: Hvordan skal det finansieres?

Mamdanis svar er enkelt: høyere skatter for de rike. To ekstra prosentpoeng for årlige inntekter over en million dollar. En selskapsskatt på 11,5 prosent, som angitt i Hanne Tolgs artikkel. Det er her den konservative muligheten trer frem.

Hva skjer egentlig når skattene økes betydelig i en by hvor de rikeste allerede betaler rundt halvparten av alle inntektene via inntektsskatt?

En meningsmåling utført av JL Partners for Daily Mail, som Tolg refererer til, viser at 9 prosent av newyorkerne «helt sikkert» vil forlate byen under Mamdani, mens ytterligere 25 prosent «vil overveie» det.

Det betyr potensielt 2,8 millioner mennesker. Og 7 prosent av dem som tjener over 250.000 dollar i året, sier at de vil flytte.

I mange år har London hatt en muslimsk, sosialistisk borgermester, Sadiq Khan, med lignende politikk. Resultatet? Høye levekostnader og skyhøy kriminalitet. Og den tilhørende utvandringen av velstående familier og bedrifter.

New York og California er allerede blant de delstatene amerikanerne flykter mest fra. Dette er dokumentert av Nate Silver. Mamdanis politikk vil akselerere denne trenden.

La eksperimentet kjøre

Her er den konservative strategien:

La dem gjøre det. La Mamdani oppfylle sine løfter. La Demokratenes byer og stater bli levende eksperimenter på hva progressiv politikk fører til. La Mamdanis radikale sympati for Gaza komme til syne. La det bli åpenbart at Mamdani og hans venstrebevegelse er så radikale at selv mange Demokrater avviser ham.

For virkeligheten er den beste konservative kampanjen.

Når New Yorks næringsliv begynner å forlate byen, når skatteinntektene faller, til tross for høyere skattesatser, når lovede gratistjenester viser seg umulige å finansiere, så taler tallene for seg selv.

Ingen konservativ kommentator kan argumentere like effektivt som tomme butikklokaler på Manhattan og økende kriminalitet i en by med reduserte politibudsjetter.

1970-tallets New York er et relevant historisk eksempel. Da byen nesten gikk konkurs under progressivt lederskap, var det ikke konservativ retorikk som endret holdningene. Det var virkeligheten: forfall og kaos.

Anerkjenn nederlaget, fokuser på fremtiden

Konservative må være ærlige: Det nåværende valget er et betydelig nederlag. Å benekte dette er å leve i fantasiland.

Men politisk strategi handler om langsiktige trender. Og her peker pilene i en konservativ retning, nettopp fordi Demokratene vinner på kortsiktige populistiske løfter som de neppe kan innfri.

Demografien taler for seg selv. Folk flytter fra California og New York til Texas og Florida. Familier og bedrifter stemmer med føttene for lavere skatter, større sikkerhet og mer frihet.

Mamdanis løfte om å arrestere Israels statsminister vil fremmedgjøre jødiske velgere og forretningsfolk med tilknytning til Israel ytterligere.

Tålmodighet som politisk våpen

Det konservative stemningsskiftet som mange snakket om etter valget i 2024, er ikke avlyst. Men det krever tålmodighet og strategisk tenkning.

Når Mamdani om to år står frem og forklarer hvorfor de lovede gratisbussene likevel ikke ble gratis, hvorfor leieprisene steg på tross av frysingen, og hvorfor kriminaliteten økte, vil velgerne huske løftene. Og når de sammenligner New York med Florida eller Texas, vil valget være klart.

Konservatismens styrke ligger i å avsløre ekstremismen på venstresiden. Det var nettopp dette som bidro til Trumps seier i 2024. Folk er lei av «defund the police»-programmene og svekkelsen av lov og orden. Lei av woke-kulturen. Lei av politisk korrekthet. Lei av ulovlig innvandring. Lei av sosialisme.

Men konservatives styrke ligger også i å ha politikk som faktisk fungerer når den implementeres.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.